Tittel: Ser du morgenstjerna?
Forfatter: Mone Aleidis Martinussen
Sider: 178
ISBN: 9788281121737
Utgitt: 2010
Språk: Bokmål
Forlag: Forlaget Norske Bøker

I denne boka møter vi tre hovedpersoner. De bor på et forholdsvis lite sted, og jeg som leser får forståelse av at de er naboer. Den første vi blir kjent med, er Johanna. Hun er en kvinne midt i livet som sliter med sine problemer og spørsmål. Gårdsarbeid, barnebarn og ektemann, hun tenker og funderer på alt. På en tur med barnebarnet følger vi tankene hennes tilbake i tid og får et innblikk i mange av følelsene til denne stille og litt triste kvinnen. Videre møter vi Ivara, hun er fra nabogården og har også sine problemer, bl.a. bitre tanker over det som har vært, og uro for det som kanskje kommer.

Felles for kvinnene er at de begge har opplevd sin egen private sorg. Bygdesladder, vonde minner fra en fattig barndom med få godord, dårlig samvittighet og bygdesladder har satt sitt preg på begge to. Lille Aud, barnebarnet til Ivara, blir som et friskt pust gjennom sin umiddelbare måte å betrakte verden på.

Ser du morgenstjerna?
handler om mennesker og deres innerste følelser. Boka tar opp typiske ting som bygdesladder og skyldfølelse. Jeg likte boka, noe annet vil være feil å si. Den er lettlest og fin, og holder på leseren til en viss grad. Jeg vil hele tiden vite hvordan det går med hovedpersonene, og dette holder interessen oppe. Det blir imidlertid litt mange gjentakelser. Hovedpersonene tenker det samme gang på gang, og ofte i så lange sekvenser at jeg av og til faller litt av lasset. Jeg antar at forfatteren vil vise hvordan negative tanker kan sette seg fast i et menneske og ikke slippe taket. Slik sett er dette en modig vinkling som gir fortellingen en spesiell betydning.

Jeg savner kapitler, og årstall. Jeg lurer stadig på hva slags tid dette dreier seg om, og jeg finner det egentlig aldri ut. Dette er likevel en vakker bok med et viktig budskap. Jeg har tenkt på boka flere ganger etter at jeg har lest den, og den forteller oss helt klart noe om det å være menneske. Vi tror at alle andre er mer vellykket enn oss selv, men ofte er dette bare en følelse som vi selv skaper. Den perfekte nabofrua føler seg også mislykket og ulykkelig til tider, og det er vel dette forfatteren av boken vil vise oss. Og det klarer hun så absolutt, og her imponerer forfatteren meg. Vil du lese en litt annerledes bok med et viktig budskap i bunnen, er dette boka for deg. En modig bok, og en fin historie når man får tenkt litt over saken!

Så lukket hun øynene, kjente hvordan skuffelsen sved i brystet og bet seg hardt i leppen, svelget tårene som på nytt begynte å komme og tenkte: Hva kunne hun ellers forvente? Trodde hun egentlig noe annet? Trodde hun egentlig at Hans skulle være der for henne, legge armene rundt henne og trøste henne? Fortelle henne at alt skulle bli greit igjen? Se henne, legge merke til hvor vondt hun hadde det nå, tørke tårene hennes og holde henne hardt inn mot brystet? Hva var det hun innbilte seg etter alle disse årene her på Stormoen…