Tittel: Det usynlige fjellet
Forfatter: Carolina De Robertis
Sider: 455
ISBN: 9788251635585
Utgitt: 2010
Språk: Bokmål
Forlag: Schibsted forlag

Boka begynner med den unge jenta Pajarita. Hun vokser opp i den lille byen Tacuarembó i Uruguay. Skjebnen har ikke vært snill mot henne, og hun kommer fra en prøvet familie. Hun er også jenta som på mirakuløst vis dukket opp i toppen av Tacuarembós høyeste ceibo-tre etter at hun forsvant som liten. Den knapt ett år gamle jenta i toppen av treet blir fort omtalt som en heks, eller som en engel som er kommet for å velsigne den lille byen, men det Pajarita kommer til å bli husket for, er at hun var ”mirakeljenta”. For det er vel et mirakel at et lite sjokoladefarget barn brått sitter i toppen av byens høyeste tre?

Denne historien kommer til å følge Pajarita gjennom hele livet. Bo i henne når hun føder sine barn, eller når hun steller plantene i kjøkkenvinduet. Seile over havet med henne, mens en datterdatter gråter med våte skjørtekanter i elven som legger seg mellom dem som en evig avstand. Pajarita er opphavet til tre sterke kvinner, Eva, Salomé og Victoria. Historien deres er forbløffende, vakker og smertefull, og ikke minst lærerik. Forfatteren skildrer et land som går gjennom store forandringer, kvinner som kjemper for sin forbudte kjærlighet, og som kjemper for seg selv og landet sitt. Dette er en historisk roman der man lærer mye om landet, kulturen og menneskene som hele tiden kjempet for et bedre Uruguay.

Språket i ”Det usynlige fjellet” er poetisk og vakkert. Forfatteren skriver på en modig og ny måte, og man ønsker at boka aldri skal ta slutt. Språket flyter, finner nye veier og overrasker. Leseopplevelsen blir for meg dermed stor og uforglemmelig. Jeg vil ikke gå så mye inn på den eksakte handlingen i boka, smussomslaget er som en hemmelighet som bare venter på å bli åpnet. Det forteller lite om handlingen, og man må som leser bare la seg rive med av fortellingen. Den vil garantert både sjokkere, få deg til å smile, gråte og tenke på dette landet langt, langt borte. Romanen er kåret til en av de ti beste debutromanene i 2009 av amerikanske Booklist, og er allerede blitt en bestselger i flere land. Det skjønner jeg veldig godt, for denne romanen er magisk!

Hun bad til Gud om å få dø. Hun døde nesten en dag, eller kanskje det var en natt, umulig å si, uansett følte hun at døden svevde over henne, død, herlige død, hun grep nesten etter vingene dens da noen ord brått sto for henne: Mamás ord, en diktlinje, av alle jævla ting, som skar seg gjennom stemmene og den lave, elektriske summingen. Du, min ild, er alt jeg har. Naken kommer jeg ennå til deg. Ordene steg og ble sterkere og ble som et rep av ord du min ild; du min ild min ild min ild min ild min ild min ild min ild du min et rep av ord hun kunne holde fast i, kveile rundt kroppen, ord som sang i tankenes tomme spøkelsesbyer.