I hele sitt forfatterskap har han skapt sin egen fiksjonsverden. En verden som er typisk for Auster. En dramatisk hendelse som snur livet opp ned på jeg – personen, tanker rundt dikterkunsten samt en dryss fra Austers liv som han krydrer litt. Slik er også denne romanen, bare at i Usynlig
har Paul Auster gått enda lengre, ordkunstneren skuffer ikke sine lesere. Og som innholder alt det vante fra hans tidligere romaner.
Mystisk professor
Det er våren 1967 ved Columbia universitet, litteraturstudenten Adam Walker blir presentert for Rudolf Born, en fransk gjesteprofessor, og kjæresten Margot på en fest. Hvor de diskuterer politikk og litteratur.
Så treffes de igjen ved en tilfeldighet, og Born tilbyr Walker en jobb. Nemlig å gi ut et litterært tidsskrift fire ganger i året. Penger er ikke noe problem.
Mens Born er i Paris, innleder Walker et kort og intenst forhold til Margot,.
Born kommer tilbake, men forsvinner like sporløst etter noen dager.
Flere tiår
Noen tiår senere starter det med at vi blir kjent med hans studiekamerat Jim. Walker er blitt en gammel mann og vil fortelle sin historie. Jim drar til Paris for å nøste i løse tråder. Der treffer han Adam sin gamle venninne, som gir sin del av historien, og en dagbok. For hva skjedde egentlig i Paris i 1967, og hva skjedde med personene etterpå?
Flere personer
Romanen strekker seg over 40 år på ulike kontinenter, det er tre personer som forteller sin del. Det er noe av dette som gjør romanen så spennende, og at den klarer å holde spenningen oppe. Mye av romanen er direkte skrevet, slik at en blir sugd inn i handlingen. Usynlig handler om egen identitet, det å ta ansvar for egne handlinger. Samt den hjerteskjærende, slitsomme, destruktive og fantastiske kjærligheten.
Intens spenning
Dette er en bok som du blir dratt inn i, som er vanskelig å legge fra seg. Du gleder deg til å lese videre i den, må simpelthen vite hva som skjer på neste side. Denne intense opplevelsen holder seg gjennom hele romanen.
Den er på en måte lik de andre bøkene av Auster, men på en annen måte er den ikke det. Romanen er anbefalt lesing på høyeste plan.