Tittel: Drømmen om det fullkomne samfunn - Fire totalitære ideologier - én totalitær mentalitet?
Forfattere: Øystein Sørensen
Sider: 296
ISBN: 9788203292095
Utgitt: 2010
Språk: Bokmål
Forlag: Aschehoug

Når Øystein Sørensen på denne måten oppsummerer selvforståelsen til mange av menneskene i denne boken, får jeg lyst til å legge til: "Veien til helvete er brolagt med gode forsetter."

Historieprofessoren har skrevet en utmerket bok der han beskriver, drøfter og sammenligner fire totalitære ideologier: Kommunisme, fascisme, nasjonalsosialisme og islamisme.

Det er et kjennetegn på en betydelig intellektuell at han klarer å fremstille sine totalitære fiender på en nyansert, reflektert, men samtidig kritisk måte. Dette kjennetegner hele boken. På sett og vis gjør det kritikken mye sterkere. Den treffer i stedet for å bare bli en fanden malt på veggen.

Nå er det ingen hemmelighet at denne leseren fra før er en stor fan av flere av Sørensens bøker. De er preget av både interessant innhold og viktig innsikt. Denne boken er kanskje hans viktigste og skuffer ikke en gang den kravstore leseren.

Hva er så bokens prosjekt? Han ønsker å finne ut om det finnes noe fellestrekk mellom ulike totalitære ideologier. Kommunisme, nasjonalsosialisme, fascisme og islamisme settes under lupen. Det foretas en grundig gjennomgang av hver av de fire tankeretningene før de sammenlignes i bokens siste del.

"Han ville bygge opp et system der det tyske folk skulle få sosial trygghet og velferd fra vugge til grav. Det skulle dreie seg om utbygde (og på noen områder forbausende moderne) sosiale trygdeordninger, men også boliger, helsevesen, organiserte ferier samt fritidssysler og moderne forbruksvarer." (side 162)

I dag har mange mennesker med vanlige sosialdemokratiske synspunkter, vanskelig for å forestille seg at normale mennesker kunne bli nasjonalsosialister eller fascister. Boken er i så måte informativ. Disse ideologiene var moderne velferdsstatsideologier eller enda mer rendyrkete sosialistisk orienterte ideologier på mange områder. Man skal ikke la seg narre av en ubrukelig høyre-venstre akse som plasserer disse som motpoler til venstresidens ønske om offentlige løsninger.

Det går et skille i forhold til rasisme og nasjonalisme, men da skal man huske på at f.eks. motvilje mot jøder og vurdering av noen folkegrupper som mindreverdige, ikke var særlig uvanlige i tidligere tider.

"Den neste verdenskrigen vil sørge for at ikke bare reaksjonære klasser og dynastier, men også hele reaksjonære folkeslag forsvinner fra Jordens overflate. Og det er også et fremskritt." (side 86)

Sitatet er fra Engels i 1849 i en avis redigert av Marx. Da Stortinget vedtok steriliseringslovene i 1934 var det bare én stortingsrepresentant som stemte imot en lov som Sørensen omtaler på denne måten: "Om man skal bruke lite pene ord, så var steriliseringsloven et uttrykk for en rasehygienisk tenkemåte. Med et litt penere ord kan vi snakke om arvehygiene." (Aftenposten, 06.05.1998).

Drømmen om det fullkomne samfunn dokumenterer hvordan ideologiene bruker mennesker som midler for å skape sitt drømmesamfunn. Siden de har oppdaget den ene, fullkomne sannheten, må andre ta feil. Verden er sort-hvit. "Målet ga en full og total begrunnelse for virkemidlene. Målet var så stort og så viktig at det i seg selv legitimerte alle mulige virkemidler. Selv de usleste." (side 231)

Den avsluttende oppsummeringen trekker sammen mange tråder, samtidig som nyanser ikke forsvinner.

For eksempel gjennom bruken av honnørord, som frihet.

"Frihet er en gjenganger, en helt overordnet verdi hos alle fire. Kommunismen er Frihetens rike, nasjonalsosialismen gir veien inn i friheten, både det islamistiske og det fascistiske idealsamfunn gir menneskene frihet. Det er tale om frihet som står i helt ulike kontekster og på fire ulike måter. Det som går igjen, imidlertid, er en forestilling om at frihet bare kan realiseres i et fellesskap. Et fellesskap som er akkurat slik som hver enkelt ideologi forestiller seg det. Først i fellesskapet, først når fellesskapet er realisert fullt ut, da blir menneskene frie.
Dette er en kollektivistisk tanke, og de fire frihetsbegrepene er kollektivistiske frihetsbegreper." (side 225).

Frihet handler altså ikke om å gjøre det en selv vil, men det man egentlig burde gjøre, definert av kollektivet.

Det er imidlertid også viktig å merke seg at når man snakker om fellesskapet, så er det bare den ene siden av saken. Alle ideologiene vektlegger behovet for en elite som forstår mer enn de andre og som kan gjennomføre den store planen.

Jeg håper virkelig at boken blir mye lest. Den forklarer både ideologiene, samtidig som den også tar for seg hvorfor mennesker blir fascinert av disse tankene. La meg avslutte med et sitat som tar for seg en slik forklaring. Det tar utgangspunkt i at det er lett å se mye galt og urettferdighet i verden:

"Den totalitære fristelse er at den tilbyr noe nytt, noe annet og bedre, et samfunn uten alt det gale man opplever. Til den totalitære lengsel hører at de totalitære ideologiene både tilbyr og krever en full pakke - engasjement, hengivenhet, lydighet, en helhetlig forklaring på alt, et altomfattende overblikk over samfunn, historie og fremtid. Man vet at man har rett, og at andre tar feil. Da har man også rett til å gjennomføre sine visjoner for det fullkomne samfunn. For noen gir totalitære ideologier en mening med livet: noe å hengi seg helt og holdent til, noe sant, stort, vakkert og edelt." (side 251)