Jeg er glad for at jeg ikke leste denne boken på trikken. Folk ser alltid så rart på meg når jeg ler høyt og uhemmet.
Jeg er blitt gjort oppmerksom på at Eliteserien er den kulturelt og historiskt helhetlige presentasjonen av Pondus. Pondus-bøkene er derimot en populær samling med gode historier for generell hygge uten for mye kritisk blikk. Og i så måte leveres varene på beste måte, nå med alle stripene i farger, slik Pondus skal presenteres.
Hva kan sies om innholdet? Det er selvsagt gode enkeltstriper. Den røde tråden i boken er imidlertid bruddet mellom Camilla og Jokke. Pondus er hele tiden er serie i utvikling, og denne delen av serien er spesielt vakker og vemodig. Samtidig er Pondus' nye jobb som bartender nå godt etablert og skaper en interessant ramme for nye situasjoner.
Etter år med lesing av denne serien, slår det meg hvor gode mange av figurene er. De karikerer alle ulike sider ved menneskenaturen. Det ligger mye god observasjon for å lage en serie som dette.
Jeg må innrømme er at jeg er blant dem som daglig får min dose gjennom dagens stripe. Det finnes mye som fungerer i små doser - og kun i begrensede mengder av gangen. Jeg valgte derfor å lese boken (nesten) uten pause for å finne ut om overdose kan inntreffe. Konklusjonen er klar: For mye av det gode finnes ikke.