Tittel: Ved vippepunktet
Forfatter: Frode Frøyland og Ørjan F. Ellingvåg
Utgitt: 2008
ISBN: 9788205383203
Språk: Bokmål
Sider: 174
Forlag: Gyldendal

De siste årene har interessen for klimaspørsmål vært økende (i hvert fall i media) og det toppet seg i forbindelse med klimatoppmøtet i København i desember 2009. Grunnen er åpenbart de angivelige alvorlige konsekvensene som vi kan forvente dersom jordens temperatur fortsetter å stige.

I boken ”Ved vippepunktet” gir Frode Frøyland (sammen med fotograf Ørjan F. Ellingvåg) sitt bidrag til å belyse klimatrusselen ytterligere. I den forbindelse har han reist hele verden rundt, både for å besøke steder som er spesielt sårbare for eventuelle klimaendringer og se nærmere på de største utslippskildene. Frøyland har som premiss at vi har en alvorlig klimakrise og boken er derfor ikke ment som noen nøytral vurdering av klimaets tilstand, men heller som ”et beskjedent bidrag i kampen for å presse oss over et politisk vippepunkt i tide” (s. 8).

Tittelen ”Ved vippepunktet” henviser til punktet hvor økt global temperatur setter i gang naturlige prosesser (”positiv feedback”) som medfører en ytterligere ukontrollert temperaturøkning, for eksempel ved at havet begynner å gi fra seg karbondioksid istenfor å absorbere det. Hvis noe slikt skulle skje, vil det åpenbart være svært alvorlig.

Frøyland er blant annet innom Grønland, Bangladesh, Kina, Brasil, Indonesia og USA. Hvert sted intervjuer han folk som enten er direkte eller indirekte berørt av klimaendringene. Bildet som tegnes er skremmende. Utslippene øker, katastrofene inntreffer allerede nå, og hvis det ikke gjøres noe drastisk, så er det nesten ingen grense for hvor ille det kan gå.

Etter gjennomgangen av alle de virkelig store utslippskildene, finner jeg det imidlertid litt underlig å avslutte boken med et ønske om at politikerne innfører strenge tiltak for å redusere antall flyreiser, spesielt etter at Frøyland selv har flydd hele verden rundt for å samle stoff til boken. I følge IPCC har utslipp fra fly en neglisjerbar klimapåvirkning (se denne artikkelen for fakta om klimautslipp fra fly) og man skulle tro at eventuelle tiltak heller bør settes inn der de faktisk har en effekt. Denne tenkningen om at et klimatiltaks nytte skal måles i hvor mye ulempe det skaper for vanlige folk, og ikke i den eventuelle klimaeffekten, er imidlertid svært vanlig blant miljøvernere, av en eller annen grunn. Jeg tror dette er en av hovedårsakene til at folk flest møter den angivelige klimakrisen med et stort gjesp.

”Ved vippepunktet” er på mange måter en interessant bok, men jeg har på følelsen av at det hele blir for dommedagsaktig til å ha den effekten Frøyland ønsker. Det skisseres mange problemer og få løsninger. Klimatoppmøtet i København viste dessuten at det i praksis er umulig å få til bindende avtaler om utslippskutt, uansett hvor alvorlig verdens politikere hevder å ta problemet. Så får tiden vise om vi når vippepunktet eller ikke.