Dersom man har god tid og mye penger når man skal ut å reise, kan toget ofte være et alternativ til fly. En av fordelene med togreiser er at man også får sett ”hva som er i mellom” avreisestedet og destinasjonen. Hvis man ikke har det travelt, kan det være ganske fascinerende å se hvordan ting sakte endrer seg underveis, og toget er perfekt for å observere slike endringer.
Dette er utgangspunktet for Håvard Rems bok ”Togreiser”, som er en blanding av reisekildring og reiseguide til lange togturer med avreise fra Norge. Mer konkret så beskriver han seks forskjellige togturer, blant annet Notodden – Marrakech og Narvik – Lhasa. Rem er åpenbart en skikkelig togentusiast og med boken prøver og lykkes han med å formidle denne entusiasmen til leseren.
Boken er delt inn i seks kapitler med beskrivelse av de forskjellige togreisene, samt en del mindre kapitler som tar for seg relaterte temaer. Hvert hovedkapittel inneholder en kort skildring av interessante severdigheter på turen samt praktisk informasjon (rutetider etc) og enkelte togrelaterte dikt. En fare er at rutetidene fort kan bli utdaterte, men jeg synes uansett det er fornuftig å inkludere slik at leseren kan få et inntrykk av hvor lang tid de forskjellige strekningene tar. Selve reiseskildringene er ikke veldig omfattende, men akkurat passe til å pirre leserens nysgjerrighet til å finne ut mer. Totalt sett synes jeg det har blitt en fin blanding og Rem oppnår åpenbart målet om å inspirere leseren til å vurdere togreiser.
Hvert kapittel er dessuten spekket med fotografier, som regel togrelatert, og mange av disse er riktig fine og bidrar til å understreke budskapet om ”romantiske” togreiser. I mellomkapitlene gir Rem dessuten en mengde svært nyttig praktisk informasjon, blant annet hvor man best finner oppdatert ruteinformasjon for toget og hva slags billetter som lønner seg å kjøpe.
Det har jo dessverre blitt en trend i reisebøker i det siste at forfatterne, etter først å ha lagt ut om de store reiseopplevelsene, gjerne antyder at leserne helst bør holde seg hjemme for å ”redde klimaet”. Når de samme forfatterne i tillegg reiser mye mer enn en gjennomsnittlig nordmann, minner dette veldig om det totale hykleri. Jeg var derfor spent på hvordan Håvard Rem ville takle denne problematikken. Togreiser er gjerne den eneste reisemåten som klimaforkjemperene til nød kan akseptere (sannsynligvis fordi de ikke er klar over at elektrisiteten til togene faktisk må produseres på en eller annen måte), så her skulle det være gode muligheter for å rette en moralsk pekefinger mot alle som tillater seg å reise med noe annet transportmiddel. Mine bange anelser ble imidlertid gjort fullstendig til skamme! Rem er togentusiast av helt andre grunner enn for å ”redde klimaet”. Tvertimot skriver han svært positivt om billigflyselskapene, som gjør det enkelt og billig å gjennomføre kortere etapper av turene han beskriver. Boken inneholder blant annet en stor oversikt over aktuelle flydestinasjoner fra Norge, og informasjon om mulige tilslutningsfly dukker opp for nesten hver etappe.
Totalt sett har Rem skrevet en meget fin og inspirerende bok. Den gjorde i hvert fall meg oppmerksom på en del spennende togetapper som bør være verd å utforske nærmere, samt at den inneholder mye nyttig praktisk informasjon i den forbindelse.