Tittel: Med tog, sykkel og kajakk
Forfatter: Paul Olai-Olssen
Utgitt: 2008
ISBN: 9788205384972
Språk: Bokmål
Sider: 175
Forlag: Gyldendal

Paul Olai-Olssen er kjent fra reisedokumentarene ”Paul padler Europa” og ”Paul padler Latin-Amerika” på TV2. Nå er han ute med boken ”Med tog, sykkel og kajakk”, hvor vi får dypere innsikt i hans ”reisefilosofi” og flere detaljer om reisene hans.

Førsteinntrykket er imidlertid at boken er relativt uoversiktlig lagt opp. Den begynner med en veldig overfladisk beretning fra to interrail-turer, hvor man kan få inntrykk av at Olai-Olssen snaut forlot toget. Deretter følger tre langt grundigere reiseskildinger fra turer til Venezia, Balkan (både med kajakk og sykkel) og Egypt (for å lage tv-reportasje). Innimellom disse reiseskildringene har han lagt kapitler med råd om fotografering, pakking, sikkerhet og lignende.

Olai-Olssen er relativt sparsom med omtalen av de forskjellige reisemålene, så dette er egentlig ingen bok for de som ønsker konkrete reisetips til bestemte steder. I stedet legger han hovedvekten på hvor mange forskjellige mennesker han treffer og har samtaler med på turene sine. Meningen er å formidle et inntrykk av hva man kan oppleve ved å reise på egenhånd, gjerne litt utenfor ”allfarvei”, og at boken skal tjene som inspirasjon til de som drømmer om å gjøre noe lignende. Dette lykkes han helt klart med.

Selv om boken er på 175 sider, tar fotografier opp en betydelig plass, slik at det er relativt fort gjort å lese den ut i en omgang. Olai-Olssen er imidlertid en meget dyktig fotograf, så bildene er gjennomgående av veldig høy kvalitet og bidrar helt sikkert til reiselysten hos leserne.

Boken er lettlest og god underholdning, selv om den altså er relativt ustrukturert. Mange av de praktiske tipsene tror jeg også kan være til nytte. Det gjelder særlig rådene om fotografering, som jeg tror mange kan gjøre lurt i å merke seg. Jeg er mer skeptisk til tipsene om pakking, som virker å være optimalisert for de som skal lage tv-reportasjer. De fleste turister klarer seg for eksempel utmerket uten egen loddebolt.

Et lite hjertesukk til slutt: I de senere årene ser det dessverre ut til å ha blitt nesten obligatorisk for reisebøker å inneholde en del politisk korrekte råd om såkalt ”bærekraftig turisme”. Typisk anbefales leserne å fly minst mulig (noe som virker ganske latterlig når forfatterne som regel flyr langt mer enn gjennomsnittet) og benytte lokale familieeide restauranter og hoteller, fremfor internasjonale kjeder (fornuftig for å spare penger og oppleve noe annerledes, men totalt sett neppe det gunstigste for landets økonomi). Det er synd at ikke Olai-Olssen kunne hevet seg over dette, selv om det absolutt ikke utgjør noen stor del av boken.