”Jesu døtre og andre usannsynligheter” av Jóna Hafdis Einarsson er en detaljert reiseskildring fra hennes og ektemannens vandring. I motsetning til de fleste andre pilegrimer, som typisk starter nær Spania, begynte de ferden langt inne i Frankrike, nærmere bestemt i Le Puy-en-Velay. I løpet av 53 dager tilbakela de til fots hele distansen på 1501 km frem til Santiago de Compostela.
Boken er bygget opp nesten som en dagbok med et kapittel for hver dag på pilegrimsveien. Pilegrimslivet er ikke alltid en dans på roser og vi får være med på både opp- og nedturene underveis. Mange småting som gnagsår, vond rygg, dårlige sko, ribbensbrudd, voldsomt regnvær, stekende sol og pilegrimsvei som går inntil motorveien i lange strekninger gjør livet surt for Einarsson og mannes hennes. Til tider kan man ikke annet enn å bli imponert over at de allikevel fortsetter ufortrødent videre, til tross for at motivasjonen blir satt på alvorlig prøve. Men, til gjengjeld er turen også rik på positive opplevelser som fantastiske soloppganger, møter med andre pilegrimer og vidunderlig mat og drikke på enkelte av overnattingsstedene. Totalt sett er det ikke den store dramatikken underveis, noe som selvsagt ikke var å forvente (ei heller ønskelig).
I tillegg til de rent faktisk opplevelsene får vi gradvis innsikt i Einarssons motivasjon for å gå pilegrimsveien. Det viser seg at hun fikk idéen under en lang rekonvalesens etter ryggoperasjon for noen år siden. Hun deler også en del av sine indre tanker underveis med leseren, noe som gjør teksten mer levende og personlig. Jeg har absolutt sansen for hvordan hun lager interne kallenavn på mennesker hun møter, som ”Bjellegjengen” og ”Sveitsertoget”. Min favoritthistorie er imidlertid om hvordan hun under en fellesmiddag på et herberge, til sin store skrekk, oppdager at alle pilegrimene forventes å synge en sang fra sitt hjemland!
Boken er illustrert med en rekke fotografier som ble tatt underveis, noe som gir en grei oversikt over hva slags landskap man kan forvente på pilegrimsveien. Aller bakerst er det et kart over ruten, i den grad det kan kalles et kart, siden det utelukkende inneholder byene som de overnattet i. Dette kunne vært mye bedre, selv om det ikke gjør så mye da kartinformasjon er lett tilgjengelig andre steder. Til slutt er det en del praktiske råd, noe som selvsagt hører med, selv om boken er ingen guidebok .
”Jesu døtre og andre usannsynligheter” er en fin og personlig reiseskildring. Den er interessant og spennende lesning, særlig for alle som har en drøm om å gjøre noe lignende selv.