Tittel: Djevelfjellet
Forfatter: Deon Meyer (forfatterens hjemmeside)
Utgitt: 2009
ISBN: 9788210050497
Språk: Bokmål
Sider: 368
Forlag: Tiden

Etter den gode Død ved daggry (les Bokavisens anmeldelse) og den glimrende Jegerens hjerte (les Bokavisens anmeldelse), gir Tiden Norsk Forlag nå ut en tredje roman av sør-afrikanske Deon Meyer på norsk.

Tobela Mpayipheli fra de to tidligere bøkene er en av hovedpersonene denne gangen også. Akkurat når han ser ut til å ha fått livet på rett kjøl, blir stesønnen hans drept av to bevæpnede ranere og alt faller i grus. Hvordan reagerer et menneske i en slik situasjon? Livet virker plutselig helt meningsløst for Tobela, og når de to drapsmennene i tillegg unnslipper fra varetekt, bestemmer han seg for å ta loven i egne hender. De aktuelle gjerningsmennene er imidlertid vanskelig å spore opp, så han går over til en personlig vendetta mot alle som er dømt eller mistenkt for drap på barn.

Benny Griessel er politimannen som får i oppgave å etterforske drapene til Tobela og det er han som er bokens egentlige hovedperson. Den alkoholiserte Griessel sliter imidlertid med voldsomme problemer på hjemmebane i og med at han er blitt kastet ut av kona, med beskjed om å holde seg edru de neste seks månedene ellers vil han aldri få se verken henne eller barna igjen. Den tredje hovedpersonen er en i utganspunktet litt mystisk kvinne ved navn Christine, hvis historie gradvis knyttes opp mot jakten på Tobela.

Som vanlig i Meyers bøker er det glimrende miljø- og personskildringer. Sør-Afrika er jo et svært mangfoldig land og Meyer har åpenbart gjort et veldig grundig forarbeid for å kunne skrive så innsiktsfullt om så forskjellige miljøer og personer. Boken kan leses på mange plan og i tillegg til dramaet rundt Tobelas hevntokt er Griessels tilsynelatende håpløse kamp mot alkoholen en svært spennende parallellhandling.

Mange forfattere, spesielt de veldig produktive, har en tendens til å bruke samme ”mal” for alle bøkene sine. Det vil si at oppsettet av boken er omtrent det samme, mens detaljene og historien selvsagt endres. Deon Meyer understreket i et intervju med Bokavisen i fjor at han var veldig bevisst på å unngå akkurat dette, og det har han klart med ”Djevelfjellet” som skiller seg fra de to tidligere bøkene i både stil og struktur.

Til tross for bokens udiskutable kvaliteter, når imidlertid etter min mening ”Djevelfjellet” ikke helt opp til samme høyder som ”Jegerens hjerte” (men denne var da også eksepsjonelt bra, så det ville uansett blitt vanskelig). Det er et par ting i handlingen som jeg ikke synes virker helt logisk og avslutningen blir kanskje litt i enkleste laget. Men, det er uansett en meget spennende og lesverdig roman. Jeg vil forøvrig berømme oversetter Eve-Marie Lund for å ha inkludert mange nyttige fotnoter i teksten, og på den måten forklart mange kulturelle referanser som er vanskelige for lesere uten grundig kjennskap til Sør-Afrika å få med seg.