Det Gyldne kompasset er den første boken i trilogien Den mørke materien. Philip Pullman tar oss med til en helt annen verden, en verden som er så godt skapt at man som leser ”kjøper” alt. Man kan bare lene seg tilbake og nyte ferden.
Den største forskjellen på vår verden og den verden Lyra, hovedpersonen lever i er at alle mennesker har en daimon. Jenter har en guttedaimon og gutter en jentedaimon. Det er kun noen få som har en av sitt eget kjønn. En daimon er en dyreskikkelse som er forbundet med mennesket sitt og omvendt. De kjenner hverandres smerte, og de kan snakke sammen. Daimonen kan også snakke til andre mennesker. Den er som en synlig sjel. Hvilken form daimonen din har sier også noe om deg som person. Barns daimoner kan skifte form, men når man blir voksen slutter den å endre seg, og tar en form som varer livet ut.
Lyra og daimonen Pan vokser opp i Jordan-kollegiet i Oxford blant forskere. Hun er høyt og lavt til en hver tid, og får med seg det meste av det som foregår, selv de tingene de voksne ikke vil at hun skal vite om. Hva er ”Støv” som det snakkes om, og hva har Lord Asriel funnet langt der nord? Dette er ting Lyra vil ha svar på, og da det begynner å forsvinne gøynerbarn bestemmer Lyra seg for å finne ut hva som foregår. Det viser seg etter hvert at Lyra er en viktigere brikke, i en større historie enn hun selv trodde. Hun er et lite barn med en stor skjebne, og når bestevennen hennes forsvinner, begynner ting å skje. Drevet av en sterk rettferdighetssans og skjebnen blir hun kastet inn i en lang og farefull ferd for å finne og redde de forsvunne barna.
Uten å røpe for mye av handlingen kan jeg si at dette er en spennende bok. Man vet ikke hva som skal skje lenge før man leser om det, men man får litt anelser her og der. Boken er lettfattelig skrevet og er myntet på den yngre leser, men passer like godt til de litt eldre. Man blir drevet fra side til side. Når første bok er lest gleder jeg meg til bok nummer to, håper den er like god.