Madagaskar er et land man nesten aldri hører noe som helst om i media. I forbindelse med statskuppet for et par måneder siden var det riktignok et par artikler i norske aviser, men dette hører med til sjeldenhetene. Av denne grunn er det få som har særlig kjennskap til landet, noe som Øyvind Dahls grundige og informative bok ”Merkverdige Madagaskar” forhåpentligvis vil rette på.
Madagaskar er verdens fjerde største øy og ligger i det indiske hav rett utenfor det afrikanske fastlandet. På grunn av sin nærhet til Afrika er det naturlig å regne landet som en del av Afrika. Man skulle dermed forvente at landet har en etnisk sammensetning av forskjellige bantu-talende stammer, men som Øyvind Dahl forklarer, er tingene langt mer kompliserte enn som så. Urinnvånerne kom nemlig ikke fra det afrikanske fastlandet, men fra et sted mye lenger borte, faktisk helt fra Borneo! I tillegg er det selvsagt også kommet tilflyttere fra det afrikanske fastlandet, og andre steder, slik at det er stor variasjon i gassernes utseende.
Hvorfor i all verden reiste folk helt fra Borneo for å bosette seg på Madagaskar? Og hvordan har man funnet ut dette? Det gassiske språket er en av nøklene til det siste spørsmålet, for det viser seg å være nært beslektet malayisk og indonesisk. I et av de mest interessante kapitlene har Dahl en grundig gjennomgang av teoriene om hvordan folkeforflytningen foregikk, og han viser også med masse eksempler hvor nært beslektet språkene er.
Boken er delt inn i fem kapitler som tar for seg Madagaskars miljø og beliggenhet, historie, kultur, kommunikasjon og samfunnets utfordringer fremover. Et høydepunkt i boken er delen som omhandler gassisk kultur. Spesielt gassernes måte å kommunisere på skiller seg sterkt fra man er vant med i norsk kultur, slik at det ikke er overraskende at det lett kan oppstå konflikter. For eksempel, dersom en gasser ønsker et eller annet, vil han i stedet for å gå rett på sak og spørre om det, heller gjøre alt for å unngå å nevne hva han vil, men la ønsket komme frem implisitt gjennom alt utenomsnakket. Å spørre direkte om noe er svært uhøflig og fører til ”tap av ansikt”. I følge Dahl vil nordmenn dermed lett kunne gi gasserne karakteristikker som ”troløs, falsk, feig, inkonsistent, kan ikke holde ord, mangler initiativ” etc. Derimot vil gasserne kunne se nordmenn som ”brå, ubehøvlet, arrogant, uten innlevelsesevne” etc. Med en slik kultur aner det meg at det kan bli ekstra vanskelig å få til store fremskritt på Madagaskar.
Historiefortellingen er relativt detaljert og går helt fra de første menneskene ankom øya og frem til bokens utgivelse. Som de fleste afrikanske land slapp ikke Madagaskar heller unna den europeiske koloniseringen, men endte opp som en fransk koloni. Allerede i 1960 ble imidlertid landet selvstendig, noe som dessverre ikke gikk så bra som man hadde håpet. Fra å ha vært et av Afrikas bedrestilte land ved uavhengigheten, førte flere års vanstyre, spesielt under president Didier Ratsirakas sosialistiske eksperiment, Madagaskar ned til å bli et av verdens aller fattigste land. Dahl ser imidlertid mange lyspunkter etter at Marc Ravalomanana overtok styringen i 2002 og satte i gang omlegging fra sosialisme til markedsøkonomi. Som kjent ble Ravalomanana avsatt i statskuppet i mars i år, noe som selvsagt ikke er kommet med i boken, så optimismen for Madagaskars fremtid må nok sannsynligvis dempes noe, uten at jeg personlig har kjennskap til hva slags politikk etterfølgeren Andry Rajoelina kommer til å føre.
Teksten er ganske akademisk utformet med masse referanser til litteratur inne i teksten. Til tross for dette flyter språket lett og boken er behagelig å lese. Madagaskar er åpenbart et fascinerende land og det er flott at Dahl med ”Merkverdige Madagaskar” kan bidra til at folk blir bedre kjent med det.