Tittel: Der jorden henger i en snor
Forfatter: Erlend Efskind
Sider: 222
ISBN: 9788205390621
Utgitt: 2009
Forlag: Gyldendal

Erlend Efskind er utdannet jurist og bruker sin debutroman til å kritisere advokatstanden for en markedstenkning som går ut over yrkesetikken.

Per Vian halter seg gjennom jusstudiet, enda han helst vil fiske og skrive dikt. Vian er oppvokst med en rød, nevrotisk mor og en blå og hard far. Det er sistnevnte som pisker sønnen inn på jus’en, ”for å bli noe”. Men han er aldri fornøyd med resultatene sønnen oppnår. Ved et lykketreff får Per laud efter å ha levert en solid masteroppgave om patentrett. Han får jobb i advokatfirmaet Steen & Seip, som snart lokaliserer seg i tidsriktige lokaler på Aker brygge.

Per har drømt om det tidløse og opphøyede ved advokatyrket. Om det etiske. Verdiene. Men møter krav om inntjening, timeføring, og reagerer på kollegenes overfladiske jakt på status, penger, og damer. Han klarer likevel å imponere og vinne tillit. Men det koster, både tid, krefter – og selvrespekt. Han vedlikeholder sine fritidsinteresser, og disse blir en avkobling fra en jobb han mentalt fjerner seg mer og mer fra.

Den ”store saken” som bygger opp mot bokens klimaks handler om to firmaer som krangler om hvem som har rett til å produsere lykkepiller. Den bidrar til å fjerne eventuelle illusjoner Per har igjen, både om advokatbransjen, sjefene hans, og klientene.

Mye er forutsigbart i boken. Refsen av advokatbransjen kan stå som en generell kritikk av det materialistiske jaget, tidspresset og overfladiskheten i vårt moderne samfunn. Pers foreldre er plassert inn i forutsigbare og kjente (kjønns-)roller. Krangelen om lykkepiller er et symptomatisk eksempel på hva som er galt i samfunnet. Bokens kritikk av advokatbransjen blir dermed en mer generell samfunnskritikk.

Til tross for det forutsigbare er det en lovende debut. Efskind skriver godt. Selv om det til å begynne med er vanskelig å få tak på hovedpersonen er boken slett ikke uengasjerende. Tvert imot. Efskind skriver i korte setninger, der jeg’et nærmest er fraværende. Som leser er man rett og slett jeg-personen. Teksten oppleves som skåret til benet.

Vian slik vi treffer ham i denne boken har sider ved seg som gjør at han kanskje kan dukke opp i flere bøker fra Efskinds hånd, uten å være plassert i advokatbransjen.