Tittel: Afrika er ikke for alle
Forfatter: Tania Michelet (debutant)
Utgitt: 2008
ISBN: 9788205360426
Språk: Bokmål
Sider: 116
Forlag: Kolon

”Afrika er ikke for alle” er tittelen på Tania Michelets debutroman. Hovedpersonen er britiske Anna som tilbrakte ungdomstiden sin i Zambia og senere returnerer flere ganger. Stedet ”hadde en god virkning på meg, leget meg på et vis, det var en tulleverden hvor solen skinte året rundt, og det skal visst være bra mot tungsinn”. I de siste besøkene oppholder hun seg på en farm litt utenfor Lusaka, hovedstaden i Zambia, hvor hun er gjest hos den irske overklassekvinnen Deirdre, og sønnen hennes Richard, som hun har et slags forhold til.

Som europeisk outsider har Anna problemer med å passe inn i det røffe miljøet og hun får dermed stadig kritikk om at ”hun ikke skjønner kodene lenger” og ”er blitt for bløt”. Det er dette boktittelen ”Afrika er ikke for alle”, et mantra som Deirdre stadig gjentar, henspiller på. Til tross for disse motsetningene føler Anna altså en sterk dragning mot det afrikanske kontinentet.

Hovedfokuset i romanen er først og fremst miljø- og personskildringene. Dette er et område som Michelet behersker på en utmerket måte. Farmen til Deirdre har forfalt fra tiden hvor hun ”dekket med sølv til hundre gjester”. De hvite afrikanerne er preget av livet i Afrika og lang erfaring fra et dysfunksjonelt land har lært dem at det ikke nytter å forbedre noe som helst. Som et utslag av denne sinnstilstanden er Deirdre for eksempel helt uinteressert i å utføre enkle utbedringer på farmen, og at naive europeere overhodet kan foreslå noe slikt er kun enda et bevis på at ”Afrika er ikke for alle”. Sett utenfra er de hvite afrikanerne i boken hovedsakelig svært usympatiske, uforskammede og fordriver tiden med overdrevent alkoholkonsum og dårlig behandling av de svarte innfødte.

Problemet med romanen er, etter min mening, er at det er nesten ingenting som driver handlingen fremover. Romanen hopper litt frem og tilbake i tid, mellom Annas forskjellige besøk i Zambia, slik at det hele flyter sammen og det kan være vanskelig å bli klok på når tingene egentlig skjer. Dette er for så vidt ikke så nøye, i og med at det ikke foregår noen utvikling av karakterene over tid. Selve hovedpoenget med boken er nettopp skildringen av miljøet til de hvite afrikanerne.

Michelet har bodd mange år i Zambia og har utvilsomt god kjennskap til miljøet. Totalt sett synes jeg kanskje det blir vel negativ fremstilling av de hvite innbyggerne. Det finnes utvilsomt en del slike mennesker i virkeligheten, men det kan være farlig å generalisere for mye. (På kontoen for ubetydelige faktafeil, kan det for øvrig nevnes at det store kjøpesenteret i Lusaka heter ”Manda Hill” og ikke ”Mandolin Hill”.)

Språklig sett er boken bra skrevet og til tross for manglende handling, er det ikke en bok som er lett å legge fra seg. Vi kommer sikkert til å få høre mer fra Tania Michelet fremover. Mitt ønske er at hun i sin neste bok klarer å kombinere de solide miljøskildringene fra Afrika med en spennende handling, slik at miljøet danner en ramme rundt boken istedenfor å utgjøre selve hovedpoenget. Det tror jeg vil kunne bli meget interessant.