Pyramiden var en russisk gruveby på Svalbard. I sin storhetstid i Sovjetperioden bodde det rundt 1000 mennesker her, men i 1998 ble gruvedriften brått nedlagt og byen fraflyttet. Fremdeles står de fleste bygningene igjen slik de ble forlatt, så Pyramiden er med andre ord en ekte spøkelsesby.
Kjartan Fløgstad har besøkt Pyramiden og laget en bok basert på tanker i forbindelse med besøket. ”Pyramiden er eit monument over ein stat og ein statsideologi som ikkje lenger finst” skriver han (s.119), og således kan det åpenbart være mye interessant å filosofere over. Faktisk handler boken først og fremst om helt andre ting enn en forlatt gruveby på Svalbard. Vi får riktignok vite en del grunnleggende fakta om byen, men boken er først og fremst en rekke tankesprang gjerne med en viss tilknytning til utopier og gruvedrift. Fløgstad kommer inn på gruvebyer verden over, blant annet Nikel og Vorkuta i Russland. Han undrer seg over at ikke Sovjetunionen ser ut til å ha hatt noen litteratur for å hylle de sosialistiske gruvearbeiderne (selv om alle han snakker med ser ut til å tro at en slik litteratur må eksistere), og han besøker hovedkvarteret til den gamle statsbedriften Trust Arktikugol som tidligere drev kullgruven ved Pyramiden.
En viktig del av boken er fotosamlingen til Siri Hermansen som dokumenterer tilstanden i Pyramiden høsten 2006. Det er stemningsfulle bilder som jeg synes komplementerer teksten på en utmerket måte.
Personlig ble jeg imidlertid ikke altfor engasjert av denne boken, men mange vil nok allikevel ha glede av Fløgstads meget dyktige språkføring.