Tittel: Vitne
Forfatter: Immaculée Ilibagiza
Utgitt: 2008
Forlag: Lunde Forlag
Språk: Bokmål
ISBN: 9788252000160
Antall sider: 279

Mens verden lukket øynene ble Rwanda i 1994 utsatt for et av tidenes verste folkemord. I løpet av hundre dager ble rundt 800 000 tutsier og moderate hutuer drept, de fleste hakket i hjel med machete av hutu-militsen Interahamwe. Dette folkemordet er tidligere behandlet i en rekke glimrende bøker og filmer.

Lunde Forlag utgir nå en dramatisk øyenvitneskildring som kommer til å bli en ny klassiker. Immaculée Ilibagiza er en ung tutsikvinne som unnslapp hutu-morderne ved å gjemme seg på et lite baderom i tre måneder sammen med syv andre kvinner. I boken ”Vitne” får vi hele hennes dramatiske historie.

Boken er delt inn i tre deler: før, under og etter folkemordet. Vi følger Ilibagizas lykkelige oppvekst i en relativt velstående tutsi-familie. På overflaten er det tilsynelatende harmoni mellom folkegruppene og familien omgås både hutuer og tutsier. Faktisk er det ikke før på ungdomsskolen, hvor elevene må identifisere seg etter folkegruppe, at Ilibagiza blir oppmerksom på at det finnes en slik inndeling. Etter hvert oppdager hun imidlertid at tutsiene diskrimineres systematisk ved at studieplasser og jobber fordeles etter rase. Ilibagiza klarer allikevel å komme inn på universitetet, hvor hun studerer i 1994 når helvete for alvor bryter løs.

Ett interessant aspekt ved folkemordet i Rwanda er at så stor andel av hutu-befolkningen tok aktiv del i galskapen. Det var ikke noe ”elite-prosjekt” som ”vanlige folk” ikke hadde kjennskap til. Hvordan kunne det oppstå en slik massepsykose? Denne boken er kanskje det nærmeste jeg har kommet svar på dette spørsmålet. Ilibagiza beskriver hvordan anti-tutsi propagandaen gradvis eskaleres og Interahamwe-militsen dannes. I begynnelsen virker militsen som en gjeng idioter. Men når alle etter hvert utstyres med machete er det ingenting komisk over dem lenger. Man vil aldri kunne forestille seg hvordan det må føles for en minoritet å oppleve at majoriteten gradvis vender seg mot en, helt til hatet eksploderer i en voldsorgie. Men denne boken skildrer den voksende frykten på en glimrende måte. Opptakten til folkemordet er til tider direkte skummel lesning.

Når det hele endelig er over, står Ilibagiza igjen som familiens eneste overlevende (bortsett fra en bror som studerte i utlandet). Hvordan er det mulig å reise seg igjen etter noe slikt? Ilibagiza finner trøst i Gud, faktisk har opplevelsene gjort henne sterkere i troen enn noen gang. Dette gjør henne, utrolig nok, i stand til å tilgi morderne og komme seg videre med livet. Etter hvert får hun jobb i FN, gifter seg med en amerikaner og flytter til USA.

Immaculée Ilibagiza er blitt omtalt som ”vår tids Anne Frank”. Det er slett ikke noen dum sammenligning. Boken er utrolig sterk lesning og kanskje den mest personlige skildringen av folkemordet i Rwanda så langt. Ikke-religiøse personer vil muligens synes det kan bli vel mye referanser til Gud i boken. Dette er imidlertid Ilibagizas egen historie og der spilte troen en vesentlig rolle. Jeg anbefaler boken på det sterkeste.