Tittel: Den forsvunne diamanten
Forfatter: Lars Backe Madsen og Jens M. Johansson
Utgitt: 2008
Forlag: Tiden
Språk: Bokmål
ISBN: 9788210050442
Antall sider: 339

”Den forsvunne diamanten” handler om fotballens såkalte ”mørke side”, nemlig hvordan mindreårige afrikanske talenter angivelig hentes ulovlig til Europa med løfter om proffspill, for deretter å ”dumpes på gata” når det ikke lenger er penger å tjene på dem.

Forfatterne tar utgangspunkt i kontroversen angående overgangen til John Obi Mikel, en sak som lenge figurerte i media, uten at jeg i hvert fall ble særlig klok på hva som egentlig foregikk. Den detaljerte skildringen av Mikel-saken er den klart mest interessante delen av boken. Forfatterne går gjennom hele hendelsesforløpet fra Mikel blir oppdaget av talentspeidere og til han ender opp i Chelsea. Til tider er dette svært spennende lesning, nesten som en spenningsroman. På bakgrunn av norsk medias dekning av Mikel-saken var det i praksis umulig for utenforstående å forstå hva som egentlig skjedde, så her har forfatterne gjort en grundig jobb. I tillegg offentliggjør de forliksavtalen mellom Chelsea, Manchester United og Lyn i sin helhet. Få av de involverte partene levnes noen særlig ære i bokens fremstilling.

Fortellingen om John Obi Mikel brytes imidlertid opp med mer generelle betraktninger om systematiske brudd på Fifas regler og historier om skjebnene til andre afrikanske fotballspillere som ikke har vært like heldige som Mikel. Angivelig er det mange unge afrikanske talenter som oppsøkes hjemme av svært useriøse aktører som hevder å kunne skaffe dem proffkontrakt i Europa. Familien til den aktuelle spilleren selger gjerne alt de har av verdi for å betale agenten og gi unggutten sjansen i Europa, men ofte viser det hele seg å være lureri og guttene ender opp med å blir boende på gata. Dette er jo åpenbart kriminell virksomhet og en stor tragedie for de som rammes.

Problemet med denne delen av boken er at forfatterne på død og liv forsøker å knytte denne virksomheten opp mot europeiske toppklubber, uten at de, såvidt jeg kan se, har noen som helst indisier på dette. I stedet angripes en rekke storklubber for forhold som på meg virker bagatellmessige i sammenligning, og deretter prøver man å late som om virksomheten deres, i hvert fall moralsk sett, er ekvivalent med å rundlure fattige afrikanske ungdommer.

For eksempel trekkes det stadig frem at Arsenal har et fotballakademi for unge afrikanske talenter i Thailand(!) og Barcelona har en ”hemmelig” fotballskole i et mystisk hus i nærheten av Camp Nou. Fifas regler forbyr nemlig europeiske toppklubber å kjøpe afrikanske spillere under 18 år. Imidlertid synes jeg det blir helt feil å sammenligne denne virksomheten med den rene svindelen som foretas av uoffisielle fotballagenter, i hvert fall så lenge forfatterne ikke kan dokumentere at noen at elevene behandles dårlig eller ender opp på gata. Jeg sitter også med et inntrykk av at forfatterne muligens overdriver ”avsløringene” i enkelte tilfeller, antagelig for at det hele skal virke mer dramatisk. Så veldig hemmelig kan vel ikke Barcelonas fotballskole være når man kan finne lagbilder med de ”ulovlige” spillerne på Barcelonas hjemmeside på internett?

Selv blir jeg sittende å lure på hvilken hensikt det har å innføre regler som forbyr kjøp av afrikanske spillere under 18 år, så lenge Fifa angivelig ikke løfter en finger for å håndheve disse reglene, og de i tillegg er fulle av smutthull. Chelsea vurderte for eksempel å la Mikel jobbe i baren på Stamford Bridge frem til han ble 18 år og samtidig trene uoffisielt med førstelaget, noe som ville ha vært fullt lovlig. Kunne det ikke være like greit for unge afrikanske talenter å komme inn i seriøse treningsopplegg i utlandet som å fortsette å utvikle seg hjemme? Da ville man sluppet hele det tåpelige spillet for å sikre seg John Obi Mikel og den rene svindelvirksomheten stoppes jo uansett åpenbart ikke av Fifas regler.

Liverpool-supportere vil forøvrig kunne glede seg over at dersom påstandene til forfatterne er riktige, så skulle både Manchester United, Chelsea og Barcelona ha vært utestengt fra Champions League. Liverpool bør i så fall stå igjen som den ”moralske vinneren” av Champions League i 2008, siden de andre semifinalistene aldri skulle ha deltatt.

”Den forsvunne diamanten” er først og fremst interessant som et innblikk i Mikel-saken og hvordan det jobbes systematisk innen toppfotballen for å sikre seg unge talenter fra hele verden.