Tittel: Bisettelsen
Forfatter: Lars Saabye Christensen
Utgitt: 2008
Språk: Bokmål
Sider: 413
ISBN: 9788202284664
Forlag: Cappelen Damm

Den siste boken i trilogien til Lars Saabye Christensen. Bisettelsen er selve definisjonen på hvordan en trilogi skal avsluttes. Den er avsluttende, men ikke oppramsende. Boken er god i seg selv, og sammen med Beatles og Bly er den rett og slett praktfull. Bisettelsen oppfyller alle forventinger, og det er ikke få. I denne boken samles alle tråder, og den er avsluttende akkurat sånn som den tredje boken i en trilogi skal være.

I Bisettelsen møter vi igjen Kim og gutta; Sebastian, Ola og Gunnar som vi kjenner igjen fra de foregående bøkene. Karakterene som går igjennom i disse bøkene blir man glad i, så det er godt å få følge dem så langt som vi har fått lov til. Vi får være med Kim til hans siste slutt, vi får også nøstet opp litt av fortiden. Noen ting som kom i små drypp i de tidligere bøkene får vi vite mer om nå. Det er en del oppklarende øyeblikk, noen overraskelser og noe er som det alltid har vært.

Christensen skriver så godt at hver side er en nytelse. Han utfordrer gamle klisjeer og gir dem nytt og ofte bedre liv. Det er kort mellom de språklige perlene. Han bruker gamle utslitte floskler på en ny måte, og får leseren til å finne nye meninger i dem. Aldri er en klisjé overdreven eller for mye brukt i bøkene til Christensen. I Bisettelsen som i de andre bøkene skriver Christensen i flere lag. Det er utrolig hvor gjennomtenkt og komplekst han skriver.

Bisettelsen er som nevnt over en god avslutning på trilogien til Christensen. Det som skiller denne fra de andre to bøkene er at denne ikke er like tilgjengelig. Den er litt treg i starten og skrevet på en helt annen måte enn Beatles og Bly. Det er 200 sider som er litt tyngre enn resten, men etter å ha lest boken synes jeg ikke han kunne gjort det på noen annen måte. Hold ut gjennom disse sidene og du vil ikke bli skuffet. Denne boken er mest for oss som har lest de andre to, gjerne flere ganger. Her blir vi belønnet for det, men den kan godt leses for seg selv også.

I Bisettelsen, som i de andre bøkene, skriver Christensen i flere lag. Bøkene hans kan leses flere ganger og du vil alltid finne noe nytt. Bisettelsen er en bok jeg ikke visste at jeg hadde savnet og ønsket meg før jeg leste den, og jeg er sikker på at jeg ikke har lest den for siste gang.