Tittel: Mislykkede stater
Forfatter: Noam Chomsky
Oversetter: Morten Hansen
Sider: 303
ISBN: 9788249504572
Forlag: Oktober

Mislykket stat er en litt ugrei merkelapp som de siste årene har blitt gitt til litt ugreie land, i følge Chomsky gjerne til ”stater som betraktes som potensielle trusler mot USAs sikkerhet”. Tesen i Noam Chomskys bok, Mislykkede stater, som nylig har kommet på norsk, er at nettopp USA er i ferd med å utvikle flere og flere av trekkene til en mislykket stat.

Hovedpoengene til Chomsky er at å fremme demokrati i andre land aldri har vært et reelt mål for amerikansk utenrikspolitikk og at USAs eget demokrati heller ikke er så mye å skryte av lenger. Chomsky går gjennom en rekke skremmende eksempler på amerikansk innblanding i andre lands anliggender og generell manglende vilje til å følge internasjonale normer, før han går over til å sykemelde det amerikanske demokratiet. Et stadig større gap mellom folkets vilje og myndighetenes politikk gir illevarslende signaler om USAs fremtid. Poengene illustreres av en collage bestående av Irak-invasjonen, Midtøsten, atomvåpen, amerikansk media, reklamebransjen, legemiddelindustrien, Iran, Kyoto-avtalen, FN-reform, amerikansk-støttede diktatorer, olje, nyliberalisme...Ja, jeg kunne fortsatt. Chomsky fremmer kritikk man har hørt før, men med alle sine historiske eksempler er boka helt klart spennende lesning. Problemet er at den til tider fremstår som en eneste stor digresjon av tilfeldig sammensatte presseklipp og uttalelser. Den kunne hatt godt av mer struktur og av mer klart oppbygde resonnementer. Chomsky argumenterer og dokumentere godt, men noen ganger, etter å ha blitt geleidet gjennom en mengde sitater, hendelser og årstall, glemmer du hva han argumenterer for eller i mot.

Det som skuffer med denne boka er at Chomsky nedlater seg til unødvendig tabloid retorikk, ikke minst med tanke på bokens tittel og utgangspunkt. En mislykket stat har i følge Chomsky blant annet følgende karakteristiske trekk: «manglende evne eller vilje til å beskytte sine innbyggere mot vold og kanskje til og med ødeleggelse» og «tendens til å anse seg selv som for å befinne seg utenfor lovens rekkevidde, både hjemme og internasjonalt, og dermed som fri til å utføre aggressive og voldelige handlinger» og «hvis disse landene har demokratiske styresett, lider de av et alvorlig ”demokratisk underskudd” »

Man kan spørre seg hvorfor Chomsky ikke gir en fullstendig definisjon av begrepet og i stedet nøyer seg med å gi tre litt vage karakteristikker. Svaret er ganske enkelt at hvis Chomsky hadde definert mislykkede stater slik de vanligvis defineres, ikke minst av The Fund for Peace som lager årlige rangeringer av mislykkede stater, ville hele argumentasjonen hans falt bort. Man kan – med rette - kritisere USA for mye, men strøm av flyktinger og internt fordrevne? Nei. Skarp økonomisk nedgang? Kanskje i dag med finanskrisen, men ikke da Chomsky skrev denne boka i 2006. Stat uten kontroll over eget territorium? Neppe. Chomsky skriver riktignok at han mener USA begynner å få enkelte av de trekkene som kjennetegner en mislykket stat, men man kan spørre seg om det er noe poeng i å basere en hel bok på et så etablert – og ikke minst omdiskutert – begrep, når boka egentlig handler om noe annet. Her fremstår det bare som et billig retorisk grep, på samme måte som når Chomsky trekker paralleller mellom dagens USA og nazi-Tyskland. Det gagner rett og slett ikke resonnementene hans, tvert i mot. For Chomsky har gode argumenter, velberettiget kritikk og ikke minst masser av dokumentasjon. Disse står godt alene og trenger ikke Michael Moore-innpakning.