Tittel: Silkeveiens skygge
Forfatter: Colin Thubron
Utgitt: 2007
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
ISBN: 9788203210631
Antall sider: 381

Silkeveien er et gammelt nettverk av handelsruter mellom Asia og Europa. I årtusener ble silke og andre varer fraktet langs disse rutene. Imidlertid var det svært få som reiste hele veien fra Kina til Europa. I stedet ble varene fraktet av mellommenn i kortere etapper mellom forskjellige handelsbyer og knutepunkt langs ruten. Det var i disse byene de forskjellige kulturene møttes og påvirket hverandre.

I ”Silkeveiens skygge” foretar Colin Thubron en reise langs en av de gamle handelsveiene for å undersøke hvordan forholdene er i moderne tid og hva som gjenstår av de gamle kulturene. Han starter i Huangling (nær Xian) i Kina og etter ca. 8 måneder med lokalbuss, lastebil, eselkjerre og kamel ender han opp i Antiokia (Antakya) i Tyrkia.

Forfattere av reiseskildringer som først og fremst ønsker å underholde har gjerne en tendens til å dramatisere voldsomt, slik at relativt trivielle opplevelser fremstår som drama på liv og død. Med Colin Thubron forholder det seg motsatt. Han toner med hensikt ned sine egne opplevelser på reisen og legger i stedet vekt på historieleksjoner om allverdens gamle riker og kulturer. Når han blir satt i SARS-karantene på ubestemt tid i en leir i nordvest Kina, avfeier han det nærmest med et skuldertrekk og litt irritasjon over å bli forsinket på reisen. På grunn av dette synes jeg at som reiseskildring blir ”Silkeveiens skygge” litt for steril. Av og til sitter jeg med følelsen at han nesten likegodt kunne droppet alle referanser til sine erfaringer fra reisen og heller skrevet en ren historiebok.

For at Thubron har enorm kompetanse på historie og kultur er det ingen tvil om. Det virker ikke å være noen grense for hvor mange gamle riker og kulturer han har detaljkunnskap om. En person med langt over gjennomsnittlig historiekunnskap vil neppe ha hørt om en brøkdel av det som Thubron virker å være ekspert på. Samtidig har Thubron en voldsom begavelse som forfatter. Han formulerer seg veldig klart og skildringene er av og til rent poetiske.

Siden boken inneholder såpass mye nytt og ukjent stoff for de fleste, egner den seg ikke som sengelektyre dersom man skal ha fullt utbytte av den. Uten at man konsentrerer seg ordentlig om lesingen, vil nemlig mye av de historiske detaljene fort gå i glemmeboken. Faktisk kan det lønne seg å ta notater underveis dersom man er oppriktig interessert i stoffet. Slik sett har boken beveget seg langt vekk fra det som typisk oppfattes som reiseskildringer. Men, selv om man ikke får med seg alt, sitter man uansett igjen med inntrykk av at folkegruppene, kulturen og historien langs Silkeveien er langt mer komplisert enn man trodde på forhånd.

Lesere som tar seg tid til å virkelig lese denne boken grundig, vil utvilsomt ha enormt utbytte av den. De som er ute etter ren underholdning vil imidlertid bli skuffet.