Tittel: Køyre frå Fræna. Noveller
Forfatter: Lars Petter Sveen (debutant)
Utgitt: 2008
ISBN: 9788203193637
Språk: Nynorsk
Sider: 94
Forlag: Aschehoug

Køyre frå Fræna er en novellesamling om Fræna, gjerne om maktfolket i bygda og dem som vil bort fra bygda. Tittelnovellen åpner samlingen, og er en presis tekst med en perfekt spenningskurve om et par som rømmer fra Fræna. I små drypp får vi vite hvordan de to møtte hverandre og helt til slutt hvorfor de midt på natta er på vei østover med alt de eier i bilen.

Det ligger et slags undertrykt raseri eller irritasjon i teksten som gir driv og gjør meg nysgjerrig. Første gang jenta gjorde inntrykk på fortelleren var da hun satte stiletthælen i pannen til gutten han slåss mot. Måten dette blir fortalt på gjør at Lindas handling også gjør inntrykk på leseren, og denne skrivestilen er karakteristisk for hele samlingen: Korthugde, handlingsmettede setninger blandes med lengre setninger der informasjon om hva som skjedde før og etter ruller frem og tilbake. Jeg tar meg i å ønske en roman om Daniel og Linda eller en roadmovie, det er i hvert fall slik at førstenovellen er verdt hele samlingen alene.

Vondskap
En annen vestlending debuterte nylig med en novellesamling om en liten bygd, OFFA, forteljingar frå ei øy (Cappelen), der bygda og lokalbefolkningen utgjør rammen for tekstene. Se anmeldelsen min av boka. Generelt liker jeg godt dette grepet, vi har med en oppvekstskildring å gjøre, men det blir aldri for detaljert og stedet er like mye i fokus som innbyggerne. Men der Ronnie M.A.G. Larsen skriver med et skrått, men mildt blikk på karakterene sine og risikerer å havne i feelgoodfella, finnes det en avgrunn i tekstene til Lars Petter Sveen. Det svarte gjør at vi blir litt usikre og undrende; hvorfor blir karakterene drevet av denne vondskapen?

Mange av novellene i Køyre frå Fræna beskriver nemlig brutale handlinger. Mord, død og ulykker – etter hvert vet vi at ”det verste” kommer til å skje, og det som kanskje skal virke skremmende og omveltende, blir en lesevane. Uansett er denne råskapen med på å gjøre tekstene dypere og krever mer av leseren.

Variert
Noen noveller inneholder fantastiske elementer, som i ”Vakne opp” der kristenfolket kommer hjem til bygda for å stemme og raskt utvikler tunger med kløft i. Samtlige har fått beskjed av ledelsen å stemme på partiet som støtter krigen i Irak, og metaforen som blir gjort fysisk, å tale med to tunger, blir kanskje i overkant tydelig.

Jeg er likevel imponert over hvor forskjellig debutant Sveen er i stand til å skrive. Novellen ”Haustmørke” er for eksempel skrevet over lesten til en ur-fortelling: En gammel kone sitter i et lite hus og uroer seg for mannen som er på sjøen. Det er uvær, det drøyer, og med ett står presten på døra. Novellen kunne ha vært skrevet for 100 år siden, men ting som kjøleskap og bil markerer en nyere tid. Og selv om presten står på trappene med dødsbudskapen, ender novellen på mørkere vis enn som det…

Variert og mørkt altså, med noen lettvinte løsninger, men absolutt leseverdig.