Tittel: Topp 10 – Sære severdigheter
Forfatter: Arild Opheim
Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
ISBN: 9788205370296
Antall sider: 191

Topp 10 av Arild Opheim er en reiseguide utenom det vanlige. Han har samlet sammen en stor oversikt over spesielt sære severdigheter fra hele verden. En del av attraksjonene vil man nok ha hørt om før, men de fleste er nok (muligens heldigvis) ukjente for de fleste. Visste du for eksempel at det finnes museer for både aluminiumsjuletrær, papirvekter og blyantspissere? Eller kanskje festivalen ”Virgina Roadkill cook-off” eller myggmatlagingskonkurranse i Arkansas høres fristende ut?

Opheims formål med boken er flerfoldig. Den kan brukes som ren underholdning, som en ironisk harsellering over turistfeller rundt om i verden, eller som en reiseguide med oversikt over merkelige attraksjoner. Selv om mange av severdighetene i boken er sære, kan de allikevel definitivt være verd et besøk.

Opheims skrivestil er gjennomført ironisk og til tider ganske morsom. I en bok som nevner 559 attraksjoner, blir det selvsagt ikke altfor stor plass til hver av dem, men boken får absolutt frem det vesentlige. Bare i ett tilfelle, griseimitasjonskonkurransen i Trie-sur-Baise, synes jeg han glemmer en meget vesentlig detalj. Det var jo et bilde fra denne festivalen som ble brukt av danske muslimer til å piske opp stemningen i forbindelse med striden om Muhammed-karikaturene.

Jeg må innrømme at enkelte av tingene som nevnes i boken virket såpass sære at jeg mistenkte Opheim for muligens å smøre ekstra tykt på i omtalen. Derfor gjennomførte jeg et par nettsøk på noen utvalgte ”severdigheter”, med det resultat at Opheims beskrivelse så ut til å bli bekreftet. Nettsøkene kunne jeg forøvrig ha spart meg siden det viste seg å være en oversikt over nettadresser for de fleste av attraksjonene helt sist i boken. Forfatteren sier imidlertid selv i etterordet at han er helt sikker på 95% av severdighetene, men at de gjenstående ”ville han ikke satset hus og hjem på”, men mye tyder på at de ikke er oppspinn.

Med så mye rart som finnes rundt i verden, kan man selvsagt ikke få med seg alt. Opheim må imidlertid krediteres med å ha funnet et riktig bra utvalg. Det overrasker meg imidlertid at den østerrikske landsbyen Fucking ikke er kommet med på listen over sprø stedsnavn. Dette navnet fremstår i hvert fall for meg som langt sprøere enn Cape Point, som er nevnt i boken. På listen over ”latterlige lover”, hadde det kanskje også vært på sin plass å inkludere Sveriges (og snart Norges) absurde lov, som gjør det forbudt å kjøpe en tjeneste som er lovlig å selge, og som det er lovlig å motta gratis.

Alt i alt er det mye god underholdning i denne boken. For de med spesielle interesser, kan den til og med gjøre nytte som reiseguide!