Tittel: Utrydningstruede ord 2
Forfatter: Astrid Skår
Sider: 124
ISBN: 9788276310900
Utgitt: 2006
Forlag: Messel Forlag

Ikke bare folk, kulturer og språk er utrydningstruet. Så er også ord. Ikke til å undres over. Med samfunnets forandring må også språket forandres. Ellers vil ikke vår fremste uttrykksmåte reflektere samfunnet vi lever i. Det er mulig vi har noen bødkere igjen, men vi har langt flere webdesignere. Slik må det naturligvis være. Dog; kan ikke noen av ordene som rømmer språket grunnet at vi sjelden lar dem løpe over tungen, likevel være verdt å bevare?

Det skrevne ord festes ikke lenger på papiret med hverken fjærpenn eller blytyper. Snarere enn papiret er det et eller annet sted i harddisken ordene plasseres. Derfra finner stadig flere av dem veien til internett.

En gang kunne ord hugges i sten. Noen kunne også føles som skrevet i sand på en strand. Snart utvisket av bølgenes evige vugging. Hvordan bevarer man ord man aner vil savnes om de en dag var ikke bare ute av syne og sinn, men også ute av bruk?

Ord kan stå i ordbøker, men hjelper det? Ord må brukes for å leve. Og noen ord får evig liv ved riktig bruk. Astrid Skår har fått hjelp av Messel forlag til å minne oss alle – eller den som vil – om hvilke ord vi står i fare for å miste. Det er ikke første men annen gang Skår beriker oss med de ordene vi kanskje vil føle oss fattige uten. Forrige gang, i 2004, fikk hun drahjelp av radioprogrammet Nitimen. Noe som førte til voldsom respons. Derfor annen runde. For øvrig varer heller ikke radioprogrammer evig. Selv om det noen gang kan føles slik.

Astrid Skår fikk over 500 henvendelser efter sin boklansering i Nitimen. Det er noen av ordene fra disse henvendelsene hun har samlet i Utrydningstruede ord 2. Vilkåret for å få status som truet av utrydning – og dermed bevaringsverdig, var at ordet skulle ha vært i alminnelig bruk i skrift og/eller tale. Dialektord og uttrykk er derfor utenfor det gode selskap. Nå som statskanalen har en konkurrent som bruker dialekter som konkurransefortrinn i erkjennelsen av at det er dialekter folk snakker, vil muligens dialektenes snurrigheter overleve konstruerte skriftspråk som stadig må ha kunstig åndedrett fra dem som tror at plass i lovbok og på statsbudsjett kan erstatte den skjærsild dagligtale kan være.

Ordene Skår har funnet verdige denne samlingen er ordnet alfabetisk, definert (som adjektiv, verb etc), dets opprinnelige bruk er forklart – og så er det tatt med et eksempel fra hvor ordet er brukt i det siste. Skår anbefaler i det hele tatt frisøk på internett for å ane utbredelsen av det enkelte ord i dag.

Akkurat dette eksempelet på nylig bruk burde være et like godt virkemiddel som en viss butikkjedes ”løp og kjøp”-slagord. For skrivende mennesker vil kanskje være interessert i å finne seg foreviget i en bok om nettopp ordet. Så er kan journalister, forfattere, bloggere og andre som meddeler seg med det skriftlige (finnes ”datalige”?) ord skaffe seg et eksemplar og starte letingen efter eget navn. Jeg kan spare min medblogger Erlend Sand ved å ile til med at han er med. Om han vil vite hvilket skriftstykke og ord - ja, da får han lete.

Efter å ha lest boken både en og flere ganger fant jeg at enten er har Skår til tider bommet i valg av ord, eller så har denne anmelder et gammelmodig og muligens utdatert ordforråd. På de første sidene finner jeg både absentere seg, adstadig, altan og anfektelser. Jeg bedyrer ofte, men det er vel heller tvilsomt om jeg behager så ofte, ihverfall ikke med mine skrivelser. Det er en ofte uttalt oppfatning at det norske språk er fattig på ord. Carl I. Hagen kunne muligens variert bruken av moralsk, umoralsk etc i sin utskjelling av en tidligere nær medarbeider. I boken er synonymet depravert muligens en god erstatning. Ungdom som ikke liker det stigmatiserende ordet kviser kan velge filipenser i stedet. Og når vi snakker om ungdom; hvis en jypling i din nærhet bruker herpesere istedenfor herpe er det ikke fordi han eller hun har forsøkt seg på å konstruere et nytt ord.. Er vi i det sportslige hjørnet kan det fastslåes at leggings ikke kom med 80-tallets joggebølge.

Forfatteren kunne kanskje beflittet seg mer på eksempler fra nyere tid. Skår har gått til Løsgjengerloven for å finne bruk av betleri, men kunne gått til en sang av Odd Børretzen.

Denne lille boken gir større språkopplevelser enn langt større verker. Ordene settes inn i en korrekt sammenheng, noe som gjør at du slipper å blamere deg hvis du ønsker å imponere andre med rikt og variert språk. Men pass deg for å hovere!

Boken er utstyrt både med kildeliste og alfabetisk oversikt over brukerne av de ordene som altså må brukes for å sikres liv. For å fortjene livets rett bør ordene kunne brukes i en naturlig sammenheng. Ellers kan vi fort få den samme følelsen som når flere ordtak syes sammen til et splitter nytt – og meningsløst et. Men livets rett fortjener så absolutt denne boken.