Tittel: Den siste reisen til Phnom Penh
Forfatter: Jesper Huor
Sider: 180
ISBN: 9788292622322
Utgitt: 2007
Forlag: Humanist Forlag

Når vi hører om Røde Khmer-regimets massemord på egen befolkning blir det svimlende tall for et lite land; 1,7 millioner mennesker. Mange, men få sammenlignet med massemordere som Hitler, Mao og Stalin. Bak disse tallene skjuler det seg mennesker. Individer, med hver sin historie. Hver historie er unik. I ”Den siste reisen til Phnom Penh” fortelles historien til ett av disse menneskene. Someth Huor. Det er sønnen, svenske Jesper som forteller.

Jesper Huor er født i 1975, oppvokst i Sverige, og virker som journalist. Intet uvanlig. Men bakgrunnen hans er alt annet enn vanlig. Faren har han ikke sett siden toårsalderen. Faren og moren skilte seg, med planer om en dag å gjenforenes. Jespers far skulle følge en plikt han følte – som samtidig var et brennende ønske. Moren Marita og Jesper dro til Stockholm.

I boken ”Den siste reisen til Phnom Penh forteller Jesper om hvordan han som ungdom og voksen følte en lengsel efter sin far. Og ønsket om å vite mer. Om farens reise tilbake til hjemlandet Kambodsja, og hva i farens liv som skapte lengselen efter å dra tilbake til et Kambodsja få visste noe om – to år efter Røde Khmers maktovertagelse.

For faren var født og oppvokst i Kambodsja. Som var blant de heldige 15 som høsten 1966 fikk stipend for å få universitetsutdannelse i Paris. Den gamle kolonimaktens hovedstad. Dét Kambodsja Someth Huor forlot var i krise. I nabolandene Vietnam og Laos forsøkte kommunistisk gerilja å overta makten. Regimet i Kanbodsja vaklet også.

I Paris blir Someth politisk bevisst, treffer svenske Marita, og de gifter seg. Someth får efterhvert ideologisk skolering i Nord-Korea, og får jobb ved ambassaden i DDR. Flere og flere ambassader stenges, efterhvert som det nye regimet isolerer Kambodsja fra omverdenen. Tilslutt får også Someth ordre om å komme hjem. Hva skjedde egentlig efter hjemkomsten? Hvorfor gav faren aldri lyd fra seg?

Lavmælt går Jesper opp sporene efter faren, fra oppveksten på landsbygden i Kambodsja, til utdannelse først i Phnom Penh, så i Paris. Kambodsjas moderne historie er naturlig vevet inn i fortellingen. Også Jespers gryende ungdom og bevisstheten om at faren manglet i tilværelsen.

Røde Khmers forbrytelser er ingen hemmelighet lenger, og med denne kunnskapen må Jesper oppleve å oppdage at faren dro tilbake for å tjene sitt fedreland, uavhengig av et myteomspunnet regime han og alle andre visste svært lite om. Marita valgte å gå inn i den svensk-kambodsjanske vennskapsforeningen, og forsvare regimet. Moren var til og med i en svensk delegasjon på fire personer som dro til Kambodsja i Røde Khmer-tiden (akkurat som fire norske AKP’ere gjorde).

Jesper selv ble politisk vekket av toppmøtene i Seattle og Gøteborg, og globaliseringen. Den politiske analysen av Kambodsjas utvikling er ikke spesielt imponerende. USAs støtte til det militære Lon Nol-regimet får skylden for Kambodsjas ulykker, samtidig som Røde Khmers suksess forklares kort og greit med den teatralske kongen Sihanouks omfavnelse av og samspill med bevegelsen.

I tillegg til overlevende slektninger og farens gamle studiekamerater hvorav flere har fortsatt å støtte Røde Khmer, uavhengig av regimet fall, møter Jesper Huor også Pol Pots arving.

Humanist Forlag og Jesper Huor fortjener honnør for å individualisere de ufattelige skjebnene til Røde Khmers mange ofre. Å forstå hvordan et helt land kan falle som offer for en så ekstrem bevegelse er ikke enkelt. Regimet som avskaffet domstoler, pengevesenet, begrepet byer, og som ville eksistere uavhengig av verden rundt, er ikke enkelt. Skjebnen til Someth, hans familie og studiekamerater er egnet til å gi et bedre grunnlag for å forstå. Mennesket står midt i den historiske malstrømmen. Å forstå hva som skjer er første skritt på veien til å gripe fatt i sin egen virkelighet. Someth lot seg drive med.