Tidligere verdensreporter og utenriksmedarbeider i NRK, Torbjørn Færøvik, har allerede gledet oss flere ganger med reiseskildringer fra Asia. I sin nyeste bok, ”Buddhas barn”, legger han reisen gjennom fire buddhistiske land: i Sørøst-Asia. Som vanlig har resultatet blitt en bok som er både underholdende og lærerik.
Sørøst-Asia er et spennende område å reise i. Her finnes nesten alt man ønske seg både innen natur og kultur. Veldig mange nordmenn har allerede tatt Thailand i bruk som ferieland, og Vietnam og Kambodsja er også sakte men sikkert på vei oppover på ønskelisten. Mange vil derfor ha glede av en reiseskildring fra nettopp disse landene.
Færøvik begynner reisen i Hanoi, hovedstaden i Vietnam, og fortsetter nedover mot Ho Chi Minh-byen (Saigon) og Mekong-deltaet. På veien ser han spesielt på hvilke spor Vietnam-krigen har satt på landet og er blant annet innom My Lai, åstedet for en av de verste massakrene på sivile. Deretter tar han seg inn i Kambodsja, landet som ble fullstendig lagt i ruiner under Røde Khmer diktaturet, men som samtidig har Angkor Wat, et av verdens største tempelkomplekser. Fra Kambodsja går ferden videre gjennom nord-Thailand, en del av Thailand som det foreløpig ikke er altfor vanlig å besøke som turist. Reisen hans ender til slutt i Mandalay i Burma.
I tillegg til å skildre hvordan han opplever landene i dag, bruker Færøvik sine omfattende historiske kunnskaper til å sette tingene inn i en sammenheng. Historiefortellingene er dessuten elegant flettet inn i teksten på en slik måte at boken blir en reiseskildring krydret med historisk bakgrunn og ikke omvendt.
Som vanlig er Færøvik flink til å komme i kontakt med de forskjellige folkene han møter og få dem til å fortelle om sine egne opplevelser. Dermed får vi oppleve mange av de dramatiske historiske begivenhetene fra vanlige menneskers perspektiv, noe som ofte er vel så interessant som de store politiske intrigene. I Kambodsja klarer Færøvik faktisk å få stand et møte med broren til Pol Pot, hvilket er et av bokens høydepunkter.
På mange måter kan det være naturlig å sammenligne ”Buddhas barn” med Carsten Jensens Jorden rundt (Bokavisens anmeldelse) da begge forfatterne var innom mange av de samme stedene. For min del faller sammenligningen i høyeste grad ut i Færøviks favør. Etter å ha strevd seg gjennom ”Jorden rundt” er det noe befriende med en jordnær reiseskildring hvor forfatteren ikke har som mål å sette verdensrekord i bruk av metaforer eller høytflyvende filosofiske og psykologiske betraktninger. Færøviks språk er svært enkelt og han har en til tider litt slentrende og uhøytidelig stil, samtidig som det helt åpenbart ligger svært omfattende studier til grunn for de historiske delene av boken.
”Buddhas barn” føyer seg inn i rekken av underholdende og lærerike reiseskildringer fra Torbjørn Færøvik. Forhåpentligvis er han for tiden godt i gang med neste bok.