Tittel: Jegerens hjerte
Forfatter: Deon Meyer (forfatterens hjemmeside)
Oversetter: Eve-Marie Lund
Utgitt: 2008
Forlag: Tiden
Språk: Bokmål
ISBN: 9788210050268
Antall sider: 350

En gang i blant kommer man over en bok som har både et spennende plott, komplekse og flerdimensjonale personskildringer, og samtidig gir leseren dyp innsikt i ukjente miljøer. Jegerens hjerte er en slik bok.

Sør-Afrika er et land som med sin svært spesielle historie burde passe glimrende som setting for krim og spenningsromaner. Med unntak av Deon Meyer er det imidlertid få som hittil har benyttet seg av denne muligheten. I hans første bok på norsk, kriminalromanen Død ved daggry (Bokavisens anmeldelse) ble vi introdusert for den sære og destruktive privatdetektiven Zatopek van Heerden. Relativt sent i boken dukket imidlertid den tidligere leiesoldaten Tobela ”Tiny” Mpayipheli opp i en birolle. I Meyers andre bok, ”Jegerens hjerte”, er det Tobela selv som er hovedpersonen.

Tobela har nå lagt fortiden bak seg, fått jobb som altmuligmann i en motorsykkelbutikk og lever ellers et stille og rolig liv sammen med kjæresten sin og sønnen hennes. Denne lykkelige tilstanden varer selvsagt ikke lenge. Johnny Kleintjes, en tidligere venn av Tobela, blir bortført og kidnapperne krever at en harddisk med sensitiv informasjon skal overleveres til dem i Lusaka, Zambia innen 72 timer. Datteren til Johnny har ingen annen utvei enn å henvende seg til Tobela for å få hjelp med overleveringen.

Oppgaven forvanskes imidlertid av at en sør-afrikansk etterretningsorganisasjon har fått snusen i at overleveringen skal finne sted, og ønsker selv å sikre seg harddisken. Snart er Tobela på flukt fra både politiet og de hemmelige tjenestene. Han tyvlåner en motorsykkel, men det er langt til Lusaka og myndighetene gjør alt for å stoppe ham. Det hele blir ytterligere komplisert når enda flere aktører kommer på banen, hver med sine egne, som regel skjulte, agendaer.

Dette er en bok man ikke lett klarer å legge fra seg. Handlingen drives nådeløst fremover og man tenker hele tiden at man skal ”bare lese ett kapittel til” før man gir seg. Bøker av denne typen skjemmes ofte av forfattere som ønsker å vise frem hvor utrolig kompliserte plott de er i stand til å tenke ut, noe som kan gjøre bøkene til et langt gjesp for lesere som ikke gidder å ta notater underveis. Meyer har heldigvis ikke gått i denne fellen med ”Jegerens hjerte”. Til tross for mange overraskelser og uforutsigbare vendinger er det aldri vanskelig å henge med på handlingen.

Personskildringene er usedvanlig gode til en spenningsroman å være. Meyer har åpenbart gjort et enormt grundig forarbeid for å kunne skildre det mangfoldige persongalleriet på en så realistisk måte. Sør-Afrika er jo et lappeteppe av forskjellige kulturer og dette kommer godt frem i boken. Nesten alle bipersonene har en egen historie, slik at selv ikke regjeringsagentene fremstår som en grå masse, men skildres tvert imot med adskillig sympati og innsikt.

Miljøskildringene er også av høyeste kvalitet. Vi blir kjent med mange forskjellige miljøer, alt fra oppvekst som Xhosa til spenningene mellom forskjellige fraksjoner innen de hemmelige tjenestene. På denne måten får vi virkelig føle på kroppen hvordan det sør-afrikanske samfunnet har utviklet seg både under apartheid og etter frigjøringen. Bøkene til Deon Meyer anbefales forøvrig som supplement til pensum i et kurs om afrikansk historie ved Universitetet i Oslo, noe som understreker hvor realistiske miljøskildringene er.

For meg blir ”Jegerens hjerte” årets foreløpig klart beste spenningsroman. Selv om man ikke har det fnugg av interesse for Sør-Afrika, er boken så godt skrevet og handlingen så spennende at man nesten garantert kommer til å like den. For de som i tillegg har interesse av Afrika er boken nærmest perfekt.