Tittel: Banemann
Forfatter: Elin Brodin og Henning Hagerup
Utgitt: 2008
Språk: Norsk
ISBN: 9788282050098
Sider: 357
Forlag: Juritzen Forlag

Av og til begynner jeg på bøker uten å undersøke hva de handler om. Selv når en bok blir forsøkt åpnet uten fordommer, vil disse snike seg inn. Skepsisen krøp frem da jeg oppdaget at Banemann var en spøkelseshistorie. Motforestillingene skulle imidlertid vise seg å være grunnløse.

En sen kveld ser Amanda en merkelig skikkelse på en T-banevogn. Han er ikledd en sporveisuniform og virker ikke levende. Noen dager senere kommer hun i kontakt med sporvognsføreren Osman som også har sett denne skikkelsen. Dette gjenferdet. Det viser seg raskt at også flere andreførere har sett mannen. Opplevelsene kobles til Odd Karverud, en tidligere yrkesfelle som fikk sparken etter en mistenkelig episode noen år tidligere. Går han igjen etter sin død og eventuelt hvorfor?

Vi følger Amandas jakt på løsningen på gåten mens hun blir utsatt for stadig flere og mer alvorlige overnaturlige hendelser. På sin vei ferdes hun hovedsaklig i to ulike miljøer, blant sporveisansatte og blant sære forfattere. Spesielt sistnevnte bidrar til å heve leseopplevelsen. Et rikholdig landskap med kulturelle personligheter, sikkert inspirert fra forfatternes vandring blant norske skribenter, levendegjør boken på en utmerket måte. Det er rett og slett fornøyelig å oppleve en plagsom dikter og en uutgitt krimforfatter med et spesielt problem.

Boken flyter godt og har svært rike språklige bilder. Ulike karaktertrekk fremheves på grensen til det parodiske og boken er litt vel politisk korrekt. Heldigvis går aldri forfatterne så langt over streken at de ikke ramler tilbake på riktig side når teksten vender tilbake til plottet.

Dette inneholder tilstrekkelig med tråder og nok irrganger til at boken holder på spenningen nesten helt hjem. Leseren lurer hele tiden på hvor historien ender. Hva er den dystre hemmeligheten og hva er det egentlig som skjuler seg i fortid og nåtid? Det er spesielt imponerende hvordan krimplottet veves sammen med gjenferdenes "herjinger". Det overnaturlige fremstår som naturlig.

Deler av menneskeskjebnene er svært vakkert og rørende beskrevet. Det er mye smerte i god kjærlighet. De som ønsker en spenningsbok med innslag av overnaturlige elementer, har en morsom leseopplevelse foran seg.