Tittel: Jorden rundt
Forfatter: Carsten Jensen
Utgitt: 2007
Forlag: Forlaget Press
Språk: Bokmål
ISBN: 9788275472647
Antall sider: 938

I ”Jorden rundt” er Carsten Jensens to tidligere bøker Jeg har sett verden begynne (1996) og Jeg har hørt et stjerneskudd (1997) samlet til ett bind. Den andre boken begynner nøyaktig der den første slutter, så det er utvilsomt fornuftig å gi dem ut samlet.

Carsten Jensen reiser altså jorden rundt. I første bind begynner han i Russland og tar den transsibirske jernbanen til Kina. Ferden går videre til Kambodsja, Vietnam og Hong Kong. I andre bind begynner flyr han videre til Papua Ny Guinea, og reiser deretter til Påskeøya via noen stillehavsøyer før han når Chile i Sør-Amerika. Derfra tar han buss og tog rundt i Bolivia og Peru før han flyr hjem til Danmark.

På ferden kommer Jensen i kontakt med en rekke vanlige (og uvanlige) mennesker og bruker ofte deres personlige historier til å gi et bilde av de forskjellige kulturene han besøker. La meg slå fast med en gang at Carsten Jensen er en mester i å ordlegge seg. Teksten flyter utrolig lett selv om den er spekket med metaforer og lange filosofiske setninger som ofte grenser opp mot den reneste poesi. Språklig interesserte vil finne boken en ren nytelse og kose seg over omtrent hver eneste formulering gjennom de totalt 938 sidene.

Slik beskriver han for eksempel en tur i Vietnam hvor guiden ikke snakket engelsk og Jensen derfor var ute av stand til å kommunisere med omverdenen:

…min ufrivillige taushet hensatte meg i en eiendommelig stemning hvor jeg snart sank hen i mismot, snart ble grepet av en følelse av velvære, der jeg fløt sammen med landskapet, men det var som om alt jeg følte var laget i pastell. Som de røkfarvede fjellene jeg kjørte igjennom, og de hvite skyene hvis skygger gled bortover de terrasseformede rismarkenes svevende vannspeil, var jeg merkelig gjennomsiktig, som malt på glass, og nå som jeg var avskåret fra å meddele meg gjennom språket, følte jeg også at jeg mistet forbindelsen med jorden og gikk inn i et stadium av uvirkelighet. (s.435)

Utvilsomt svært vakkert skrevet, og dette er ikke noe enkelttilfelle for man kan slå tilfeldig opp nesten hvor som helst i boken og finne lignende formuleringer. Personlig synes jeg imidlertid at det blir for mye av det gode. Den hele tiden filosofiske og poetiske stilen gjør at alt virker så reflektert og gjennomtenkt, noe som medfører at boken mangler en del spontanitet og vanlige menneskelige følelser som man forventer i en reiseskildring.

De få gangene Jensen forlater den filosofiske stilen og gir seg til å beskrive konkrete opplevelser blir det imidlertid svært spennende. Et ublidt møte med en representant for myndighetene i Peru skildres for eksempel på følgende måte:

Refleksaktig adlød vi og ga ham passene våre. Straks forsvant han med dem, og vi stirret urolige på hverandre. ”Vi skulle aldri gitt ham passene”, sa Thomas. Det trengte han ikke fortelle meg. Med et øyeblikks forsinkelse husket jeg bare altfor godt advarselen mot sivilkledd politi i South American Handbook: ”Gi aldri fra deg passet ditt før du er på stasjonen”, sto det, og det var akkurat den dumheten vi nå hadde begått. (s. 909)

Her fremstår Jensen langt mer som et vanlig menneske av kjøtt og blod, istedenfor som en filosof på tur, med det formål å briljere mest mulig med sine litterære egenskaper og bruk av metaforer. Dessverre er dette altså heller unntaket enn regelen.

Om man liker denne boken eller ikke, tror jeg kommer helt an på hva man ønsker seg. Dersom man er ute etter en klassisk reiseskildring om hvordan en reise jorden rundt kan arte seg med opplevelser og praktiske utfordringer, vil man sannsynligvis bli skuffet. Ønsker man seg derimot en usedvanlig velformulert bok med omfattende filosofering og refleksjon over historiens gang og meningen med livet, hvor reisen jorden rundt danner et bakteppe for handlingen, men ikke er selve hovedformålet, bør man umiddelbart gå til anskaffelse av denne boken.