Tittel: Hvorfor faller ikke skyene ned?
Forfatter: Leif Wedøe
Utgitt: 2006
Forlag: Cappelen
Språk: Bokmål
ISBN: 9788202255299
Antall sider: 207

Det finnes en rekke populærvitenskapelig bøker som tar for seg relativitetsteorien, kvantemekanikken, Big Bang, universets tilblivelse og lignende temaer. Bokavisen har for eksempel anmeldt Bang! (anmeldelse) Av Knut Jørgen Røed Ødegaard, Big Bang (anmeldelse) av Simon Singh og Uendelighetens historie (anmeldelse) av John D. Barrow. Alle disse er utmerkede bøker som anbefales på det varmeste. Det kan imidlertid virke som et paradoks at relativt abstrakte fenomener med liten betydning for dagliglivet til folk er så godt beskrevet, mens det nesten ikke er utgitt noe i det hele tatt om mange mer dagligdagse fysiske fenomener.

Det er faktisk en del fysiske fenomener fra dagliglivet som man tar for gitt uten egentlig å være i stand til å forklare dem. På den annen side er mange av fenomenene svært vanskelige å forklare, så dette er kanskje ikke så rart. I ”Hvorfor faller ikke skyene ned?” går Leif Wedøe systematisk gjennom en rekke slike fenomener og gir forklaringer basert på (relativt) elementær fysikk. Resultatet er blitt et fantastisk oppslagsverk med svar på veldig mye av det man lurte på, samt mye som man ikke har lurt på, men antagelig burde ha lurt på.

Wedøe må ha gjort et veldig grundig arbeid med undersøkelser og datainnsamling til boken. Totalt inneholder den en forklaring på 179 fenomener, hvorav nesten ingen kan sies å være trivielle å forklare. Fenomenene spenner fra mønsteret inne i en isbit, lydene ved koking, sølemerker etter kaffe, steiner som fryser oppover, blinkende stjerner, formen på en regnbue og mye annet.

Til tross for at fenomenene kan være svært kompliserte å gjennomskue, klarer Wedøe å gjøre ting relativt enkelt og lesbart uten samtidig å overforenkle slik at forklaringen blir feil. Matematiske formler brukes ikke i det hele tatt, bortsett fra i enkelte tilfeller hvor han viser til litt mer kompliserte fotnoter til glede for de som ønsker å sette seg enda litt dypere inn i stoffet.

Dersom man har interesse av å forstå ting rundt seg er boken virkelig en skattekiste. Selv ble jeg gledelig overrasket over å finne løsninger på et par fenomener jeg tidligere har grublet på uten å komme frem til sikre konklusjoner: Hvorfor lyskilder ofte ser ut til å ha spisse tagger og hvorfor det oppstår så regelmessige ”vaskebrett” på grusveier. Jeg hadde også spesielt sansen for kapitlet om hvorfor regnbuen har bueform. ”Alle” vet jo at regnbuen oppstår som følge av indre refleksjon av sollyset i regndråper. Men dette forklarer imidlertid ikke hvorfor den har form som en bue istedenfor å dekke det meste av himmelen! Wedøe er heldigvis ikke fornøyd med slike ”halvveis” forklaringer og vier stor plass til en skikkelig forklaring.

Dersom man skal være ekstremt pirkete så er det et par tilfeller hvor Wedøe er litt upresis. I forbindelse med kondensering av vanndamp skrives det at luften ikke kan ”holde på” vanndampen dersom luften er mettet og temperaturen senkes. Men luften ”holder” ikke på vanndampen. Det dreier seg i stedet om en likevekt mellom vann i gass- og væskeform, helt uavhengig av om det er andre gasser som oksygen og nitrogen til stede. Denne språkbruken med ”holding av vanndamp” er imidlertid godt innarbeidet, selv om den er upresis, så kanskje er det like greit å si det på denne måten.

Totalt sett er boken uansett en gullgruve for alle som er interessert i å bedre forstå fysiske fenomener som man kan observere rundt seg. I ettertid virker det nesten rart at ingen har prøvd seg på et slikt prosjekt før, men vi skal uansett være glad for at Wedøe har tatt på seg jobben. Stort bedre kunne det ikke vært gjort.