Tittel: Negre har rytme
Forfatter: Astrid Meland og Helge Øgrim
Utgitt: 2007
Forlag: Kagge
Språk: Norsk
ISBN: 9788248907091
Antall sider: 276

Det viser seg at overraskende mange ”fakta” som man nærmest tar for gitt, faktisk ikke stemmer i det hele tatt. Negre har rytme av Astrid Meland og Helge Øgrim er en flott samling av slike historier, myter og misforståelser.

Boken er delt inn i fire kapitler med myter fra hver sin kategori: Vitenskap og teknologi, Historie, Politikk og Kultur og underholdning. For hver myte prøver man å skissere hva som er fakta og hvordan myten har oppstått, samt gir referanser til videre lesning. Totalt omtales 129 myter på 276 sider, så hver sak får i gjennomsnitt litt over to (små) sider.

Totalt spenner mytene fra små kuriositeter til mer kompliserte og sammensatte saker. Myter av typen ”Graver man fra Norge, ender man i Kina”, er enkle å tilbakevise og det er lett for leseren å verifisere fakta i saken. Andre saker vil jeg derimot påstå er langt mer kontroversielle enn hva Meland og Øgrim gir uttrykk for, spesielt i kapitlet som omhandler myter fra politikk. I enkelte tilfeller er jeg faktisk litt overrasket over utvalget som er gjort.

For eksempel i myten ”Diktatoren må bort” argumenteres det mot at det hjelper å fjerne korrupte diktatorer i u-land. Angivelig vil en diktator som skal holde makten i årevis bare rane seg til seg en ”passende porsjon” penger, og dermed la det bli litt igjen som kan skape vekst i landet. Muligens er det noe i dette, men jeg vil tro det avhenger av en rekke forutsetninger og at virkeligheten nok er mye mer kompleks enn som så. Noen myte er det knapt, og saken fremstår mer som ren synsing siden det ikke oppgis noen referanser.

Litt av det samme har vi under temaet ”Bistand skader ikke”. Forfatterene gir her en kort men grei gjennomgang av enkelte undersøkelser, som i mange tilfeller sår tvil om u-hjelpens effektivitet. Allikevel synes jeg det blir i drøyeste laget å karakterisere en så kompleks sak som en myte, selv om det helt klart er fornuftig å rette søkelyset mot problemstillingen.

Selv om det kan være kontroversielt, er det i mange tilfeller fornuftig å undersøke oppleste og vedtatte sannheter innen politikken. Et glimrende eksempel er myten om at ”Prostituerte oversvømmer store arrangementer”. Media rapporterte ukritisk at minst 40 000 tvangsprostituerte skulle importeres til Tyskland i forbindelse med Fotball-VM i 2006, og politikere fulgte opp med fordømmelser uten å ha undersøkt saken noe nærmere. I etterkant viste påstandene om tvangsprostitusjon seg å være totalt uten rot i virkeligheten. Forfatterne antyder videre at tvangsprostitusjon er relativt sjelden, til tross for at feminister og politikere nærmest tar for gitt at dette er normalen.

Direkte faktafeil er det heldigvis smått med i boken. Ett tilfelle er imidlertid ”myten” om at ”Amerikanerne er feitest i verden”, hvor enhver som har besøkt USA nok vil undres over at europeerne skal være i ferd med å passere amerikanerne i overvekt. Som det dokumenteres i denne artikkelen burde nok forfatterne gravd litt dypere, istedenfor kun å basere seg på et par avisartikler.

Til tross for noen små svakheter er dette i sum en riktig underholdende og informativ bok.