Tittel: Våre venner kinesarane
Forfatter: Are Kalvø
Utgitt: 2007
Sider: 237
ISBN: 9788252170641
Forlag: Samlaget

Are Kalvø har reist land og strand rundt for å besøke kinarestauranter. Målet var en i hver av de 158 norske kommunene med et slikt mattilbud. Resultatet er en vidunderlig god bok.

Forfatteren er morsom, en av samfunnets beste og mest solide moromenn, med satire som spesialtfelt. Det demonstrere han for fulle i denne boken. Lesere med sans for Kalvøs humor vil kose seg med boken. Boken bobler over av artige poenger, og den leseren som ikke tar seg i å humre både titt og ofte, bør få seg et mindre alvorlig liv.

Det er ingen tvil om at Kalvø leverer det fansen krever. Det gjør boken lesverdig. Det er imidlertid andre kvaliteter som gjør det til en stor bok. Det skjuler seg flere viktige budskap i boken som blir presentert på en sympatisk, interessant, underholdende og overbevisende måte.

Alt var ikke bedre før.

"Då eg var fjorten sendte NRK eit opptak frå Språkrådets årsmøte på Gol, på fredagskvelden. Eg tullar ikkje. Vi hadde éin tv-kanal. Vi hadde éin radiokanal. Der var det eitt program om kvart tema. Det var eit eige radioprogram i min oppvekst om tysk popmusikk. Det er sant. Og det verste er at eg faktisk høyrde på det. Fordi det handla om popmusikk, og det var det ingen andre program som gjorde." (s. 17)

Det er en fornøyelse når Kalvø bryter ned fordommene om de gode, gamle dager. Han begrenser sin raljering stort sett til mat og kultur, men der slår han imidlertid hardt ifra seg. De som klager over tv i våre dager, ville nok endret oppfatning dersom de ble bundet fast foran statsmonopolet for 30 år siden.

De positive endringene knyttes sterkt opp mot internasjonale impulser. Mennesker fra andre deler av verden som kom hit og skapte noe nytt. De første var kineserne, og deres spisesteder utgjør det tematiske bindemiddelet i boken.

Han er flink til å sette fingeren på interessante paradokser.

"Folk som ikkje vil ha utlendingar i Norge, har som regel små problem med amerikanarar, men vil helst sleppe undertrykte minoriteter frå land som er vanskelige å uttale. Folk som gjerne vil ha utlendingar i Norge, vil derimot helst ha undertrykte minoritetar frå land som er vanskelige å uttale, men klarer seg godt utan amerikanarar." (s. 45)

Kalvø på sin side forsvarer både amerikansk fastfood og mer fjernkulturelle innslag. De bidrar alle til å gjøre Norge til et mer spennende og interessant land.

Ansgar er den gamle mannen som symboliserer det beste - det forfatteren selv streber etter. Mannen som tørr å utfodre det ukjente. Som setter seg ned og spiser selv om han er skeptisk. Han vil prøve, og finner ut at det smakte godt.

Are Kalvø har skrevet en inspirerende bok. Han lykkes med å gi meg en skikkelig godfølelse som jeg har tatt med meg ut i hverdagen helt siden boken ble lagt til side. Jeg har begynt å bestille de smaker jeg ikke tidligere har prøvd. Takk!