Tittel: Michael O'Leary: A Life in Full Flight
Forfatter: Alan Ruddock
Utgitt: 2007
Forlag: Penguin Ireland
Språk: Engelsk
ISBN: 9781844880553
Antall sider: 448

Ryanair er virkelig noe for seg selv. Til tross for utrolig lave priser på flyreisene sine, leverer de enorme overskudd hvert år, og det i en bransje hvor det har vist seg svært vanskelig å tjene penger. Fra den spede begynnelsen med et 15-seters propellfly på ruten mellom Waterford (Irland) og Gatwick (London) i 1985, har de vokst til å bli verdens største flyselskap på internasjonal trafikk. Totalt vil Ryanair fly ca. 50 millioner passasjerer i 2007 (til sammenligning har British Airways ca. 33 millioner, SAS ca. 39 millioner og Norwegian rundt 5 millioner passasjerer), og hvis den enorme veksten fortsetter vil de være Europas suverent største flyselskap om få år.

Boken til Alan Ruddock er biografien om Michael O’Leary, den kontroversielle og karismatiske Ryanair-sjefen, og hovedmannen bak dette økonomiske mirakelet. O’Leary har imidlertid ikke selv bidratt til boken (”Business books are bullshit and are usually written by wankers”, som han sier selv), så om livet til O’Leary får vi i grunnen ikke vite så veldig mye. Mer korrekt vil det være å beskrive boken som historien om Ryanair og europeisk luftfart de siste 20 årene, noe som er svært interessant lesning.

Da Ryanair ble dannet av den irske forretningsmannen Tony Ryan i 1985 var flyindustrien helt annerledes enn i dag. De fleste flyselskapene var overbemannede statlige underskuddsforetak, fagforeningene hadde stor makt, billettprisene var skyhøye og flyturer var stort sett forbeholdt forretningsfolk og de aller mest velstående. Industrien var gjennomregulert og myndighetene bestemte hvilke ruter selskapene fikk lov til å fly og hvilken pris de hadde lov til å ta. Systemet var lagt opp slik at man for enhver pris skulle unngå konkurranse mellom flyselskapene. Faktisk risikerte man i Irland opp til 3 års fengsel dersom man solgte billetter til lavere pris enn myndighetene hadde fastsatt! (Ja, det er helt sant!)

Denne vanvittige situasjonen var imidlertid i ferd med å endre seg. Den viktigste årsaken var EU sin beslutning om å deregulere og liberalisere flymarkedet. Denne prosessen gikk gjennom flere stadier, men da den var ferdig gjennomført på 90-tallet, var det slutt på massive statlige subsidier til nasjonale flyselskap, flyselskapene fikk selv bestemme prisene og fly de rutene de selv ønsket, uavhengig av land.

Ryanair opparbeidet seg de første årene et rykte for å være et sympatisk flyselskap med god kundeservice. Men, problemet var at de allikevel tapte penger år etter år. I 1989 kom Michael O’Leary inn i bildet som en slags personlig assistent for Tony Ryan. En av hans første oppgaver var å finne ut hvordan Ryanair kunne gå med overskudd. Etter å ha studert selskapet, konkluderte O’Leary først med at han ikke kunne se noe håp og det beste ville være nedleggelse før tapene ble ukontrollerbare. Ryan hadde imidlertid troen på at det allikevel skulle være mulig få tingene til å gå rundt, og i 1992 sendte han O’Leary til USA for å studere flyselskapet Southwest Airlines. Denne turen skulle vise seg å bli en øyeåpner for O’Leary og gi startskuddet til lavprisfly-revolusjonen i europeisk luftfart.

Resepten til Southwest var i prinsippet enkel: Voldsomt fokus på kostnadene. Man gjorde ting enkelt, for eksempel brukte man kun en flytype slik at opplæring og vedlikeholdskostnadene ble holdt nede. Ved å ikke ha setereservasjoner, sparte man masse bryderi samtidig som boarding gikk raskere og man kunne holde flyene i lufta så lenge som mulig. Den effektive driften førte igjen til at man kunne tilby lavere priser enn alle andre.

Tilbake i Irland satte O’Leary i gang med å transformere Ryanair til et lavprisselskap basert på Southwest-modellen. Dette skulle vise seg å være en øyeblikkelig suksess og allerede kort tid etterpå leverte Ryanair sitt første overskudd. Men, O’Leary var ikke den som hvilte på laurbærene. Med et nesten manisk fokus på å redusere kostnadene og skaffe ekstra inntekter, skulle han de neste årene ta Southwest-modellen mye lenger enn Southwest noengang hadde tenkt seg. (Det er interessant å merke seg at i de senere årene i USA har Southwest gått motsatt vei av Ryanair, med mer fokus på service og komfort slik som de tradisjonelle flyselskapene. Dette har igjen skapt rom for nykommeren Skybus som er basert på Ryanairs ekstreme lavprismodell.)

Boken til Alan Ruddock følger O’Leary og Ryanair videre gjennom perioden hvor de ble forvandlet fra et lønnsomt nisjeselskap til den største suksessen i europeisk luftfart. På ferden skaffer ikke O’Leary seg mange venner i ”the establishment”, med sin uortodokse og til dels hensynsløse stil. Han pakker ikke inn ordene sine i bomull når han skal karaktisere sine motstandere og går konsekvent til frontalangrep på enhver som han anser å stå i veien for Ryanairs videre vekst. EU-kommisjonen er for eksempel noen ”fucking Kim-il-Sungs” og Brussel er ”an evil empire full of morons”. Miljøvernere er ”econuts, idiots, half-witted loons and headbangers”, mens BAA (som eier og driver Stansted-flyplassen utenfor London) er ”overcharging rapists”.

Så populær er ikke Michael O’Leary blitt, men at han er utrolig dyktig er det få som vil argumentere mot. Et eksempel på usedvanlig fremsynthet kom kort tid etter terrorangrepene 11. september 2001. Luftfarten var plutselig inne i sin verste krise noensinne. Nesten alle så for seg kraftig tilbakegang og konkurser, for hvem ville vel tørre å fly nå?

Ryanair så det imidlertid annerledes. O’Leary mente tvert imot at dette måtte være det perfekte tidspunktet for å kjøpe 100 helt nye fly. På grunn av krisen var nemlig ordrebøkene tomme hos både Airbus og Boeing, som begge var desperate og villige til å gjøre nesten hva som helst for å sikre seg Ryanair som kunde. Ved å spille dem opp mot hverandre, klarte O’Leary å prute prisen ned fra 60 til 28 millioner US$ pr. fly, da han til slutt gikk for Boeing 737-800. ”We raped the fuckers”, sa O’Leary etter at avtalen var i boks. Men hos Boeing fikk han uansett heltestatus. ”We love Boeing. Fuck the French”, sa O’Leary på sitt karakteristiske vis da han holdt tale for de Boeing-ansatte.

Totalt sett er dette en svært interessant bok for alle som har interesse av luftfart eller bare har ønske om å bedre forstå fenomenet Ryanair. For folk med interesse for politikk og økonomi generelt gir boken dessuten et glimrende ”case-study” av hvordan fri konkurranse virker sammenlignet med offentlige reguleringer. I dette tilfellet førte dereguleringen og liberaliseringen av europeisk luftfart til at flyreiser ble endret fra å være en elite-aktivitet for ”rich fuckers” (som Michael O’Leary ville ha sagt det), til å være tilgjengelig til en rimelig pris for folk flest.

Boken vil neppe bli oversatt til norsk, men den engelske versjonen kan enkelt bestilles fra norske og utenlandske nettbokhandler.