Det var med forventning jeg åpnet den nye tegneserieboken om Varg Veum, bok 3 i 7 fjell-serien. Det kan sies mye pent om bokens utforming, alt fra oversikten over utgivelsesplanen til Fredrik Wandrups innledning gledet en serieentusiast. Dette var en forseggjort utgivelse.
Selve historien holdt også mål selv om den til tider var litt moraliserende. Det var fin balanse mellom actionpreget fremdrift og muligheten til å puste ut med rolige partier som i og for seg bare utgjorde en ramme for historien.
Det var imidlertid med skuffelse at jeg la fra meg heftet. Selve genren der en bok overføres til tegneserieformatet stiller store krav til samspill mellom tekst og tegning. Overgangen krever kraftige kutt i litteraturens kvaliteter. Disse må kompenseres gjennom illustrerende bilder som fyller tomrommet som med nødvendighet må oppstå.
Dette gjør det til en utfordring å lage vellykkede tegneseriefortellinger som kan stå trygt på egne ben. En forutsetning er at tegneren klarer å skille figurene fra hverandre. Det var her det ble et gigantisk mageplask. Det er godt mulig at Mike Collins er kjent som "en dyktig illustratør", i denne utgivelsen holdt imidlertid ikke tegningene mål. Overhodet.
Flere av hovedpersonene var så godt som umulige å skille fra hverandre. Flere ganger måtte jeg bla frem og tilbake for å skjønne hva som egentlig skjedde. De hurtige handlingshoppene som er nødvendige for å fortelle en historie på drøye 50 sider, istedenfor 200, krever at det er mulig å kjenne igjen personene fra en side til en annen. Dessverre var dette svært vanskelig, til tider umulig.
Litt trist, for tegningene har tendens til kvalitet, de er til tider stemningsskapende. Det viser at tegneren har potensieale, dessverre sporer han av. Mulig at han prøver å være for hipp og moderne og ofrer presisjonen til fordel for et eller annet kunstnerisk uttrykk hvis effekt er å ødelegge historien.
Til neste utgivelse i serien bør redaktøren ta med seg følgende råd: Det er lov å sende tegningene tilbake til tegneren når de ikke holder mål. Følges det rådet, er det grunn til å glede seg til fremtidige album, formatet er nemlig istand til å tilføre litteraturen en ekstra dimensjon.