Tittel: Møte ved milepælen
Forfatter: Sigurd Hoel
Utgitt: 1947
Forlag: Gyldendal

Under andre verdenskrig ble relativt mange nordmenn nazister og landssvikere. Mange spurte hvorfor. Var det ting som vanskelig barndom, medfødt grådighet, misforståtte visjoner, uhell i kjærlighet? Rett og slett ren ondskap? I følge Sigurd Hoel er skyldspørsmålet kanskje mer komplisert.

Fortelleren i Møte ved milepælen presenterer seg aldri ved navn, men han går under tilnavnet ”den plettfrie”. Navnet ser han også ut til å fortjene. Han er en god motstandsmann, og huset hans er mellomstasjon for flyktninger på vei til Sverige. Men når han får høre at en av hans tidligere studiekamerater har blitt nazist, blir han drevet til å granske sin egen ungdomstid. Og i ukene som følger blir granskingen avbrutt av mer livstruende problemer. Han kommer selv ut for okkupantene. Han blir stilt ansikt til ansikt med resultatene av et gammelt nederlag, og får vite historien til flere fra sin gamle krets som nå har gått over til fienden – på grunn av ham.

I begynnelsen virker fortellingen langsom. Vi blir presentert for en litt prippen og selvhøytidelig mann som ikke har sansen for svakhet hos andre. Men etter hvert som han blir tvunget til å se seg selv i speilet, begynner interessen å øke. Allerede i god tid før han må flykte for sitt liv, er leseren inne i handlingen, og følger fortelleren med sympati og irritasjon. Selv om de spennende hendelsene er gripende nok, blir man aller mest grepet av de følelsesmessige spenningene.

Hoel er en dyktig forfatter. Han skildrer menneskene med innlevelse, han strukturerer handlingen med sikker hånd. Han sjonglerer også med tid. Handlingen foregår relativt kronologisk. Men fortelleren skriver den ned på forskjellige tider – han skriver om 1943 i 1947, om 1921 i 1943, osv. Vi blir minnet på at fortellingen er nedtegnelser gjort underveis, og at fortelleren selv er under utvikling.

Alt dette gjør det lettere å gå med på poengene han gjør. For noen av dem er utfordrende. At verden ikke er svart eller hvit. At kimen til ondskap kan ligge i oss alle. Den ligger i samfunnet og kulturen, i forbud, tabuer, og ufrihet. Den ligger i enkeltmennesket, i feighet, tragedie, og bitterhet. Den kan ligge i deg!

Krigen ligger langt bak oss. Er det fremdeles vanskelig å svelge at ikke ondskapen alltid er et helt annet sted? Prøv selv. Les boken i 2007.