Tittel: Miraklene i Santo Fico
Forfatter: D.L. Smith
Oversetter: Kristin Gjerpe
Utgitt: 2004
Sider: 367
ISBN: 9788280710536
Forlag: Dinamo Forlag

Dette er D. L. Smiths første roman, og jeg håper virkelig det kommer flere fra ham. Han har skrevet en sjarmerende historie om landsbyen Santo Fico.

Santo Fico er en liten landsby i Italia. Det er ikke så mange turister som finner veien dit. Dette bestemmer noen av landsbyens innbyggere seg for å gjøre noe med. Noen skilt blir flyttet på, mirakler og mysterier dukker opp. Da dukker også turistene opp.

Historien utspiller seg noen år etter at miraklene og mysteriene lokket turistene til seg. Skiltene er flyttet på plass, Santo Fico er glemt, og livet går sin vante gang.

Leo Pizzola, som i sin tid var en av hjernene bak planen som gjorde landsbyen kjent blant turistene har kommet hjem for å selge farens gård. Gården lar seg ikke selge så lett som han hadde trodd, og oppholdet i hjembygda blir lengre enn planlagt. Det er ikke bare farens gård han må ordne opp med. Barndomsvenninnen Marta er mildt sagt rasende over å se ham i byen igjen.

”Jenta han hadde vokst opp sammen med var borte. Det var en kvinnes ansikt han hadde foran seg, men det tok fremdeles pusten fra ham. Det var et ansikt som skulle vært meislet ut i stein for hundrevis av år siden og blitt hyllet i århundrer for sin skjønnhet… Men nå så Leo også noe annet . Han så anger og resignasjon…” (s. 78)

Fader Elio gleder seg over han tilbakekomst. Han vet ikke helt hvorfor niesen hans er så sint på Leo, eller hva som skjedde mellom dem før Leo forlot byen. Men det er flere hemmeligheter som avsløres i løpet av boken. Hva er Fader Elios store synd? Hvor ble det av Maria Gambomis ektemann?

De forskjellige landsbybeboernes skjebner krysser hverandre. Leos tilbakekomst bringer opp gamle følelser, på godt og vondt. Når en turistbuss plutselig dukker opp igjen frisker Leo opp gamle kunster.

Språket i boken er malende og beskrivende. Man kan se landsbyen for seg, man blir kjent med innbyggerne, man kan neste smake maten. Språket flyter godt, det er nesten som om boken forteller seg selv.

Dette er en bok med fabelaktige historier som er triste og festlige om hverandre, alltid fortalt med humor.