Tittel: Big Bang
Forfatter: Simon Singh (forfatterens hjemmeside)
Oversetter: Øystein Randers-Pehrson
Utgitt: 2007
Forlag: Aschehoug
Språk: Bokmål
ISBN: 9788203208997
Antall sider: 472

Hvordan oppstod universet? De fleste har hørt om Big Bang teorien; at for mange milliarder år siden oppstod universet i en gigantisk eksplosjon. I dag har denne teorien så godt som full tilslutning i det vitenskapelige miljøet, men det har ikke alltid vært slik. Boken til Simon Singh handler om den vitenskapelige utviklingen som ledet frem til Big Bang teorien og hvordan denne etterhvert utkonkurrerte alternative teorier.

Men, boken har et enda dypere formål enn å bare lære oss om hvordan universet oppstod. Kanskje enda viktigere er at den illustrerer hvordan vitenskapen fungerer. Big Bang teorien er ikke en enkeltpersons verk, men tvertimot ble den gradvis utviklet gjennom en rekke bidrag fra forskjellige teoretikere og eksperimentalister. Enkelte av oppdagelsene skyldtes iherdig arbeid, mens andre rett og slett var ren flaks.

Singh begynner sin historie helt tilbake i det gamle Hellas, hvor filosofene for første gang begynte å beskrive universet ved hjelp av naturlige fenomener. Han viser hvordan man med enkel logikk og observsjon var i stand til å beregne blant annet jordens, solens og månens størrelse og relative avstander. Imidlertid utviklet man en feilaktig teori om at jorden var sentrum av universet. En slik teori virker vanvittig i dag, men Singh viser at det faktisk var mye som talte for en slik beskrivelse. Først ca. to tusen år senere laget Copernicus en teori hvor jorden gikk i bane rundt solen og ikke omvendt, men denne ble hovedsaklig ignorert da modellen hans gav dårligere resultater enn den jordsentrerte modellen.

Etter hvert som man fikk mer nøyaktige målinger ble imidlertid den jordsentrerte modellen erstattet med det korrekte bildet. Videre kunne man beregne planetenes bane svært nøyaktig ved hjelp av Newtons lover. Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde imidlertid nytt utstyr ført til enda mer nøyaktige målinger og da viste det seg til alles store overraskelse at planeten Merkur, nærmest solen, ikke nøyaktig fulgte banen som den burde i følge Newton. Blant annet denne observasjonen førte til en av de store revolusjoner i fysikken, da Newtons gravitasjonslov måtte forkastes og erstattes av den Generelle Relativitetsteorien utviklet av Albert Einstein.

Den nye teorien forklarte blant annet Merkurs bane, men da Einstein anvendte den på universet oppdaget han imidlertid til sin store forferdelse at den forutsa et ustabilt univers, dømt til å trekke seg sammen. Siden Einstein på den tiden, i likhet med nesten alle andre, var overbevist om at universet var evig og statisk, endret han på teorien sin ved å innføre en såkalt kosmologisk konstant i ligningene, noe som gav opphav til en anti-gravitasjonskraft som hindret universet i å falle sammen. Friedmann og Lemaitre hadde imidlertid en annen løsning på problemet. De brukte Einsteins opprinnelige teori uten den kosmologiske konstanten og foreslo heller at universet utvider seg med en hastighet stor nok til å motstå tyngdekreftene som trekker det sammen. Men, hvis universet utvider seg, så må det en eller annen gang ha vært samlet i et punkt. Dette var den første Big Bang modellen av universet.

Vi ser her konturene av hvordan vitenskapen fungerer. Basert på observasjoner, prøver man å lage en teori som forklarer disse. I tillegg anvender man teorien for å se om den gir nye forutsigelser som kan testes eksperimentelt. Dersom eventuelle nye observasjoner kan forklares med teorien, får man større tiltro til teorien. Men, dersom de nye observasjonene ikke kan forklares med teorien, har man flere muligheter. Enten kan man flikke litt på teorien sin (slik som Einstein gjorde da han innførte sin kosmologiske konstant) eller man kan forkaste teorien og lage noe helt nytt (slik som ved overgangen fra Newtons gravitasjonslov til Einsteins Generelle Relativitetsteori).

Nå hadde man altså to konkurrerende teorier om universet. Var det uendelig og statisk eller hadde det en begynnelse i et ”Big Bang”? Simon Singh går grundig gjennom argumentene for de to synspunktene og viser hvordan teoriene og argumentene modifiseres etter hvert som man får mer nøyaktige målinger og den teoretiske fysikken utvikles. Etter hvert kom imidlertid Big Bang teorien grundig på offensiven og i dag er det vel knapt noen seriøse vitenskapsmenn som ikke aksepterer den.

Hele historien er utrolig fascinerende lesning. Singh skriver rett og slett utrolig bra og er spesielt flink til å gi lettfattelige forklaringer på kompliserte temaer, uten samtidig å overforenkle slik at det blir upresist og feil. Selv folk med moderat interessert i kosmologi, tror jeg vil ha stor glede av boken. Den gir både en glimrende illustrasjon på hvordan vitenskapen fungerer og samtidig et spennende innblikk i livet til hovedpersonene bak dagens forståelse av universet.

Kort sagt er dette er en fantastisk bok som anbefales på det aller varmeste.