Kategorier:
Søk i anmeldelsene
Månedsarkiv:
Pandora i Kongo av Albert Sanches Piñol
Mest for lesere med sans for det absurde.
Av Jan Arild Teland, 27. September 2007, kl. 12.42

Tittel: Pandora i Kongo
Forfatter: Albert Sanches Piñol
Oversetter: Hege Mehren
Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
ISBN: 9788205362789
Antall sider: 400

Pandora i KongoMed ”Pandora i Kongo” har den katalanske forfatteren Albert Sanches Piñol skrevet en svært ukonvensjonell bok. I begynnelsen virker det imidlertid normalt nok. Vi blir kjent med den aldrende forfatteren Thomas Thompson som tenker tilbake på livet sitt. I tiden rundt første verdenskrig jobbet han som ”litterær neger”, det vil si at han, basert på en skisse av handlingen, skrev romaner i andres navn. Etter hvert blir han imidlertid engasjert av advokaten Edward Norton for å skrive livshistorien til hans klient Marcus Garvey. Garvey er nemlig tiltalt for mord på to engelske overklassebrødre under en ekspedisjon i Kongo. Nå står han i fare for å bli dømt til døden, til tross for at han hevder sin uskyld. Den største delen av boken dreier seg om Garveys historie slik den fortelles til Thompson.

”Pandora i Kongo” er en bok det er vanskelig å bli klok på da flere forskjellige sjangere vikles inn i hverandre. I begynnelsen kan boken virke som en ren spenningsroman med europeernes rasisme og brutale utbytting av Kongo som bakteppe. Men, dessverre går handlingen snart over til rent eventyr. Det viser seg nemlig at det bor en hittil ukjent hvit menneskerase, kalt tectoner, i jorda under Kongo. Når disse kommer opp til overflaten, blir det selvsagt konflikter. Samtidig blir Garvey forelsket i en kvinnelig tecton ved navn Amgam og boken tar dermed delvis form som en kjærlighetsroman.

Personlig synes jeg denne delen, som dessverre er over halvparten av boken, var det reneste sludder. Ikke synes jeg tectonene virker spesielt skremmende og ikke blir jeg grepet av kjærlighetshistorien mellom Garvey og Amgam.

Mot slutten tar imidlertid boken seg betydelig opp. Selv om løsningen kanskje ikke er spesielt overraskende, så klarer i hvert fall Piñol å samle trådene og gi romanen en logisk avslutning. Piñol er utvilsomt flink til å skrive og mange av detaljene i boken er svært finurlige. Til tross for disse formildende omstendighetene, forstår jeg allikevel ikke helt poenget med å lage denne boken. Det er mulig at Piñol vil vise hvor enkelt en forfatter kan manipulere og lure leseren, men det må da være mange bedre måter å få frem dette poenget på.


Del denne bokanmeldelsen på:
Forfattere: