Tittel: Leviathan on the Right: How Big-Government Conservativism Brought Down the Republican Revolution
Forfatter: Michael D. Tanner
Utgitt: 2007
Sider: 320
ISBN: 978-1933995007
Forlag: Cato Institute

"Bush was the first Republican since Eisenhower to run for president without calling for cutting or abolishing a single government program. Since his election, Bush har presided over the largest expansion of government spending since Lyndon Johnson initiated the Great Society. Domestic spending has increased by 27 percent during his presidency." (s. 3)

Den viktigste funksjonen som denne boken har for en norsk leser, er å avkrefte misforståelsen om at Bush og republikanerne kutter i offentlige utgifter.

Tanner dokumenterer hvordan det tvert imot er slik at utgiftene har økt kraftig under republkanernes styre, selv når utgiftene til forsvar og bekjempelse av terror holdes utenfor. Det gjelder både utgifter knyttet til pensjoner og helsevesen og andre offentlige utgifter, f.eks til skole, veier og landbruk.

Boken har over 60 sider med fotnoter der påstander og fakta dokumenteres på en tilsynelatende solid måte. Forfatteren er uansett på fast grunn når han viser til hvordan republikanerne spesielt under Bush er blitt forkjempere for økte offentlige utgifter. Dette er det verste eksempelet på sløsing:

"Perhaps the most notorious piece of pork in the highway bill was the "bridge to nowhere" that would connet the town of Ketchikan, Alaska (population 8,900) with its airport on the Island of Gravina (population 50) at a cost to federal taxpayers of $320 million." (s. 153 - 154)

Formålet med boken er å kritisere fremveksten av big-government conservatism i det republikanske partiet og argumentere for at de tvert imot bør kjempe for mindre offentlig innblanding i menneskers liv. Dette gjøres på en saklig, men klar måte. Den mest hardcore libertarianske kritikken av republikanerne nedtones, det er tydelig at målgruppen for boken primært er de i partiet som ønsker endret kurs og de som bør ønske det.

Det er imidlertid to grunner til at boken også er relevant for andre. For det første så presenteres velargumentert kritikk av en stor offentlig sektor. USAs økonomi er full av reguleringer og subsidier, men med betydelige innslag av privat produksjon av selve godene.

"Health care is already one of the most intensely regulated sectors of the U.S. economy." (s. 111)

Det er interessant å se hvordan en ganske mye av Tanners libertarianske kritikk sammenfaller med argumenter som Bent Sofus Tranøy fremførte i Markeds makt over sinnene med det formål å forsvare økte statlige inngrep.

Til grunn for både Tanner(, Tranøy i norsk sammenheng) og de konservative er at det er reelle, ekte problemer som det pekes på. Republikanerne vil ha mer offentlig styring, mens bokens forfatter mener at dette er feil strategi. Løsningen er ikke mer av den medisinen som ikke virker.

Forfatterens syn kan oppsummeres slik:

"We have more than a century of experience to show that ever bigger, ever more expansive, ever more intrusive government simply doesn't work. Big government has not eliminated or even significantly reduced poverty. It has not made our health care or retirement systems better. It has not improved education. It has not solved any of the myriad problems our society faces. Indeed, more often than not it has made those problems worse." (s. 207)

Tanner viser f.eks. til at det er grundig dokumentert at Social Security er i en krise p.g.a. fremtidige forpliktelser. Hva gjør de konservative?

"In the face of this looming crisis, the reaction of big-government conervatives was to enact the largest new entitlement since Lyndon Johnson established Medicare." (s. 121)

Bokens styrke og svakhet er fokuset på detaljer i amerikansk politikk. Dette er garantert hensiktsmessig i møte med politisk interesserte amerikanere, men for den norske leseren gjør det boken mindre tilgjengelig. Du må rett og slett innfinne deg med å lese om haugevis med mennesker du ikke har hørt om og politiske detaljer som du ikke kjenner til. Samtidig så beholdes et stort nok oversiktsbilde til at den interesserte leser ikke faller av lasset.

De spesielle amerkanske forholdene med selvstendige stater i tillegg til de føderale myndighetene, vil nok være uvant for de norske leserne. Når forfatteren skriver at Reagan ville eliminere Department of Education betyr det ikke at han ville ha alt privat, men at han mente at det hørte hjemme hos de lokale myndighetene. Bush har derimot økt de føderale utgiftene til utdanning med 50% siden 2001 (s 165).

Mye av Tanners kritikk handler derfor ikke om privat kontra offentlig, men om at den sentrale statsmakt tilraner seg makt på bekostning av de 50 statene. Siden fordelingen av oppgaver mellom ulike forvaltningsnivåer er en viktig del av maktfordelingen i USA, regnes dette som svært farlig utvikling.

Fremveksten av den nye klassen med republikanere som vil ha større offentlig sektor har både prinsipielle og praktiske begrunnelser.

Det er en klar tendens til at makt korrumperer, det er således naturlig at politikere med makt over lengre tid blir svært opptatt av å beholde og bruke denne posisjonen. Tanner er veldig god når han beskriver hvordan lobbying utvider offentlige programmer med valgflesk til stadig flere særinteressegrupper. Samtidig beskrives det hvordan pengene sitter løst hver gang et behov oppstår. Da orkanen Katrina traff landet, bevilget kongressen $62 milliarder før det var avklart hva slags hjelp som var nødvendig (s. 160). Noe måtte gjøres.

Dette får imidlertid lov til å utvikle seg fordi den prinsipielle motstanden mot større offentlig sektor ikke lenger er viktig for republikanerne. De er nå villige til å bruke venstresidens midler for å nå sine konservative mål.

Tanner beskriver fem grupperinger innen det republikanske partiet som har dannet bakgrunnen for den nye typen konservatisme.

Den første er nykonservative som er tradisjonelle demokrater med stor tro på offentlig styring, men med ønske om en aktiv utenrikspolitikk. Da disse forlot demokratene til fordel for republikanerne p.g.a. tro på at de ville føre en utenrikspolitikk av den typen som Bush nå driver med, tok de med seg en generell tro på politisk styring. Den andre gruppen er "nasjonal storhet" konservative som tar denne tanken enda et skritt videre. De vil forene nasjonen rundt store prosjekter.

Den tredje gruppen er den religiøse høyresiden som er generelle tilhengere av å påtvinge sin moral på alle og som nå er begynt å bruke statsmakten til det formålet. Den fjerde gruppen er tilbudssidenøkonomene som påpeker at kutt i skattesatsene kan føre til økte inntekter og således aldri har hatt noe mål om å kutte utgiftene, bare skattene. Den femte gruppen er teknonerdene som mener at teknologi kan løse det meste. De vil ikke ha mindre stat, bare en mer effektiv stat.

Disse gruppene har det til felles at de ikke vil styre mindre, de vil styre bedre. Gary Bauer sier det rett ut:

"The question is not whether you legislate morality. The question is whose morality you're going to legislate." (s. 48)

Dette mener forfatteren står i sterk kontrast til hva republkanerne stod for under den store stjernen Reagans tid, og han ønsker at republikanerne skal finne tilbake til de tanker som de stod for den gang.

"Is the conservative legacy to be one of Ronald Reagan and Barry Goldwater? Or is it to be one of George W. Bush and his fellow big-government conservatives?" (s. 234)

Dette er en svært interessant bok for de som ønsker en annerledes kritikk av Bush og republikanerne enn den som du til daglig møter i norske medier.