Snømannen
Forfatter: Jo Nesbø
Sider: 438
ISBN: 9788203192128
Forlag: Aschehoug

En god krim er avhengig av et godt plott som til en viss grad er vanskelig å avsløre. På side 65 hadde jeg en sterk mistanke om hvem som var morderen. Håpet om at den åpenbare kandidaten kanskje var et villspor svant gradvis hen. På side 209 var all tvil ute av mitt hode, og allerede da burde Harry Hole ha luktet lunten. Som krimbok var Snømannen derfor til tider dørgende kjedelig.

Nesbø har tradisjonelt vært kjent for sine gode plott. Det er trist å oppleve at den siste boken kollapser fullt og helt på det området. Plottet er overfladisk og gjerningsmannen peker seg raskt ut. De dryppene med informasjon som stadig dukker opp, er alt for lett synlige. Det mest tydelig "beviset" blir ikke brukt i det hele tatt i etterforskningen til tross for at det uten forbehold bør vende oppmerksomheten i riktig retning.

Boken er faktisk den klart svakeste krimboken jeg har lest i år. Det er skandaløst, av to grunner.

For det første skriver Nesbø knakende godt. Både språklg, bildemessig og med tanke på fortellerteknikk er han uovertruffen. Boken har sterke litterære kvaliteter utover krimelementet. Jeg innrømmer gjerne at jeg koste meg skikkelig med lesingen inntil historiens svakheter ble umulige å overse.

For det andre har selve plottet stort potensiale. Jo Nesbøs syvende bok kunne blitt Nesbøs neste stjernekrim dersom en mellomliggende bok hadde bygget opp et troverdig persongalleri. Tålmodighet er en litterær dygd. Dernest må det ha skjedd en alorlig svikt i den redaksjonelle behandlingen av boken. Er Nesbø blitt så stor at ingen i forlaget tørr påpeke de åpenbare plottmessige svakhetene eller mangler de den nødvendige kompetansen til å oppdage dem?

Det hadde ikke krevd mye redigering for å gjøre Snømannen til den åttende knallsuksessen om Harry Hole.

Boken fortjener å bli fremstilt som en advarsel om at det ikke holder å ha potensiale til nå toppen på Mount Everest dersom slurv gjør at man mister grepet og faller rett før toppen. Nesbø har potensiale til å nå de høyeste topper, synd at hans siste bok blir et slikt mageplask.