Tittel: Reiser i krigens skygge
Forfatter: Inger Østenstad og Hawdam Salih Jaf
Utgitt: 2006
Forlag: Damm
Språk: Bokmål
ISBN: 9788204093479
Antall sider: 444

Til tross for omfattende mediadekning av Irak de siste årene, så er det forbausende lite som er kommet frem om vanlige irakeres dagligliv etter invasjonen. For de som er interessert i kunnskap utover de nesten daglige nyhetsreportasjonene om terroraksjoner, er Reiser i krigens skygge derfor midt i blinken.

Kort tid etter Saddam Husseins fall, reiste det norsk-kurdiske ekteparet Inger Østenstad og Hawdam Salih Jaf sammen med barna sine ned til byen Slemani i den kurdiske delen av Irak. Et av formålene med turen var å reise rundt i hele Irak og snakke med vanlige irakere for å få deres syn på Iraks fortid, nåtid og fremtid. Dette har de i høyeste grad lykkes med.

Som nasjonalstat oppstod Irak så sent som i 1921, men i følge forfatterne burde den kanskje ikke ha blitt dannet i det hele tatt:

Vi satte ”Irak” i hermetegn fordi dannelsen av Irak skjedde mot befolkningens vilje, som seierherrenes påfunn, etter de imperialistiske, vestlige statenes rivalisering om restene etter det osmanske riket. I 83 år har påfunnet ført til folkemord, tvangsflytting, krig, blodbad, despoti og undertrykkelse av de folkene som var så uheldige å bli irakere.

Gjennom en grundig innføring i Iraks historie blir dette synspunket utdypet i boken. Hoveddelen av boken dreier seg imidlertid om livet under og etter Saddam. Forfatterne intervjuer mennesker fra mange slags forskjellige folkegrupper, slik at et mangfold av synspunkter kommer frem. Det er interessant å merke seg hvor stor variasjon det ser ut til å være i det irakiske samfunnet. De fleste kjenner til shiaene, sunniene og kurderne, men hvor mange har hørt om feyliene (shia-muslimske kurdere) eller kakaiene?

Uansett bakgrunn er i hvert fall nesten alle samstemte om at det var et stort fremskritt å bli kvitt Saddam. Mange er allikevel enten skeptiske til amerikanernes motiver eller i utgangspunktet positive, men skuffede over resultatene av det amerikanske styret. Dersom man baserer seg på medias dekning av Irak, kommer det imidlertid som en overraskelse hvor mange som har tro på at ting vil bli bedre i fremtiden.

Det er et svært positivt trekk ved boken at forfatterne ikke ser ut til å ha hatt noen spesiell agenda bortsett fra å la representanter for Iraks mange folkegrupper komme til orde. Dersom forfatterne har noen mening om invasjonen av Irak, holder de den godt skjult. Lesere som er vant til norsk medias kampanjejournalistikk på temaer som Irak og Midt-Østen vil finne dette svært befriende. Samtidig vil noen kanskje betrakte det som en svakhet at man bare stiller spørsmål og lar personene snakke fritt, uten å analysere svarene noe særlig og sette det hele inn i en større sammenheng. Personlig synes jeg imidlertid forfatterne har gjort et riktig valg ved å overlate til leserne å gjøre sine egne vurderinger.

”Reiser i krigens skygge” er en viktig bok om det komplekse irakiske samfunnet. Jeg sitter imidlertid med en følelse av at Irak har altfor mange folkegrupper med sine egne agendaer, og at det skal godt gjøres å få alle til å dra i samme retning. Den kurdiske delen fungerer imidlertid nesten som en selvstendig stat og ser ut til å gjøre det rimelig bra. Hvordan det kommer til å gå med resten av landet, kan bare tiden vise.