Tittel: Danteklubben
Forfatter: Matthew Pearl (forfatterens hjemmeside)
Oversetter: Hege Mehren
Utgitt: 2005
Sider: 446
ISBN: 9788281660007
Forlag: Hr. Ferdinand

"La alt h�p fare, du som her trer inn" er, i f�lge Dante Alighieri, ordene som er skrevet inn over porten til Helvete. Middelalderdikteren burde vite. Han har v�rt der selv. Og i sitt storverk, Den guddommelige komedie, beretter han om det. Om hvordan han midt i en personlig og politisk krisetid blir tilbudt omvisning i d�dsriket og mulighet til frelse.

Av hans tredelte reise er den f�rste etappen, gjennom helvete, best kjent, kanskje fordi den er mest grotesk. Her beskriver Dante i tr�d med sin tids teologi et helvete delt opp i kretser og underavdelinger, en for hver synd, hvor synderne f�r sin poetiske straff. De likegyldige er for eksempel strandet p� bredden av d�dselven og blir spist av insekter, uten at noen bryr seg nevneverdig. De vellystige blir revet frem og tilbake av sterke vinder, slik de i live ble revet med av sine f�lelser. De som s�r splid har f�tt kroppen splittet p� langs.

I 1865 tok den amerikanske borgerkrigen slutt. Samme �r feiret man 600-�rsjubileet til Dante, som i sin tid var soldat i en helt annen borgerkrig; mellom keiser- og pavevennlige fraksjoner i hans hjemby Firenze. En gruppe amerikanske litterater hjelper dikteren Longfellow med en engelsk oversettelse av Dantes Inferno, men de motarbeides med alle midler av etablissementet. Den akademiske ledelsen i Boston synes Dante er alt for vulg�r for en samtid som mer enn noen gang trenger h�yverdig poesi. Mot denne historiske bakgrunnen forteller Matthew Pearl om en rekke bestialske drap, som begynner � rulles opp.

Oversettergruppa som kaller seg Danteklubben, blir mot sin vilje trukket inn i dette. Ikke bare er drapene nitidige kopier av scener fra Helvete (for eksempel blir en dommer som har nektet � ta stilling i en viktig sak, spist levende av insekter), timingen p� drapene faller ogs� ganske n�yaktig sammen med klubbens oversettelse av de samme scenene. For � ikke bringe den store dikteren, for ikke � snakke om seg selv, i enda verre vanry, g�r de ikke til politiet med det de har oppdaget. De plukker heller opp etterforskningen p� egen h�nd.

Og hvem er s� denne morderen, som vet s� godt hva Danteklubben driver med? Hva er det som har drevet ham til � gj�re Dante til forbilde p� denne bisarre m�ten? Og er det kanskje ikke helt tilfeldig at dette finner sted akkurat n� � i et land som nettopp har v�rt gjennom sitt eget helvete? Danteklubben er en roman hvor handling g�r side om side med ideer. For � l�se g�ten m� etterforskerne, og gjennom deres �yne leserne, ta stilling til sentrale elementer i Dantes reise gjennom Helvete.

Danteklubben har spenning, vekker sympati, og har g�ter som rulles gradvis opp. Som krimfortelling er den helt grei, selv om jeg personlig har en viss avsmak for trenden med � la historiske figurer etterforske fiktive mord. Boken finner imidlertid st�rre styrke som portal til Dante for nybegynnere: Uten � forelese for mye f�rer forfatteren oss inn i grunnleggende tolkninger, gj�r oss oppmerksom p� metaforer og verseformer, og vekker t�rsten etter � lese videre p� egen h�nd. Selv har jeg kommet omtrent halvveis. (Og som nybegynner selv m� jeg gj�re oppmerksom p�: jeg har slett ikke noe grunnlag for en faglig vurdering av boka.)

Hva skal til for � gj�re et diktverk som den Guddommelige Komedie levende gjennom tidene? Mange vil kanskje svare at verket m� si noe som mennesker til alle tider kan knytte an til meningen i sitt eget liv. Det stemmer sikkert. En litt mer jordn�r, men langt mer n�dvendig betingelser er imidlertid: at noen � Longfellow, Pearl, du, og jeg � holder det i live.