Et annet liv
Forfatter: Baby Halder
Oversetter: Nina Aspen
Forlag: Humanist Forlag
Utgitt: 2007
Sider: 178

Baby Halder hadde en stormfull oppvekst. Moren forsvant og faren tok dårlig vare på henne. Bare tolv år gammel ble hun giftet vekk til en mann som behandlet henne dårlig. Ikke lenge etter fikk hun sitt første barn. Boken forteller hennes historie fra hun var liten til etter at hun har forlatt sin mann.

Det er en vakker historie på mange plan. Forfatteren er usedvanlig flink til å få frem hele fargespekteret i noe som lett kunne blitt fremstilt som sort-hvitt. Hennes far er et godt eksempel på dette. Han beskrives gjennomført som et helt menneske, med feil på feil, men uten vond vilje. En mann som elsker sin datter og vil hennes beste, men vil sitt eget beste enda mer.

Det er spennende å se konfliktene i hovedpersonen. Hvordan hun rives mellom selvtillit og ydmykhet. Evne til å gjøre det som kreves og trengs, samtidig som hun faller gjennom på andre måter.

For oss som er vant til likestilling mellom kjønnene, er det merkelig å få beskrevet en helt annen virkelighet. Vi tar slike ting som en selvfølge. I det samfunnet som Baby Halder beskriver er det noe hel annet som er naturlig. Der tar de fleste det for gitt at mannen bestemmer og kvinnen skal være hjemme. Det er mange eksempler på holdninger som er avlegse hos oss.

Boken kan uten problemer tolkes som en beretning om hvordan hun bryter med dette kvinnesynet. Ikke utifra et teoretisk, feministisk prinsipp, men fordi hun er nødt. Av hensyn til sin egen fremtid og ikke minst av hensyn til de tre barna som hun etterhvert har fått.

Utover kjønnsforholdene i det samfunn som beskrives, er det også interessant å få en beskrivelse av hvordan familieforholdene er mer generelt. Hvordan storfamiliene og slekten forholder seg til hverandre. Her kommer imidlertid min viktigste innvending mot boken. Halder skriver godt, men det var svært vanskelig å få oversikten over alle menneskene hun omtaler. Dette blir ekstra akutt når jeg etterhvert oppdager at hennes storesøster ikke heter Didi, men at det er et generelt tilnavn som brukes på storesøstre. Så i boken er det 3-4 (kanskje mer, jeg fikk aldri helt oversikten) som lyder det navnet.

Nå skal det sies at vi mot slutten av boken får en forklaring på hvorfor boken ikke er mer strukturert i så måte. Dessuten er ikke detaljkontroll over familieforholdene så viktig for å bæde lære av og nyte boken. Forfatteren veksler mellom å skrive i første- og tredje person entall, jeg synes dette er et vellykket virkemiddel. Spesielt når hun skaper distanse mot den smerte hun opplever i forbindelse med en fødsel.

Boken viser hvordan en kvinne kan skape seg et bedre liv. Samtidig viser den også hvordan tilfeldighetenes spill kan ha avgjørende betydning. Verdien av handlingene til gode mennesker kan knapt undervurderes, gjennom godhet og omtanke kan man endre et menneskes liv.

Baby Halder strevde seg frem på egenhånd til hun fikk jobb hos han som gav henne det livet som gjør at jeg kan anmelde hennes bok. Men hadde ikke det gode mennesket sett muligheten, så ville hun fortsatt levd et liv uten bøker og skriving. Bokens budskap er at det er et samspill mellom omgivelser og indre kraft som trengs for å snu en livssituasjon. Det er et klokt budskap å ta med seg. Både overfor seg selv og i sin omgang med andre.

Dette er en bok som absolutt anbefales for de som vil lese den spennende livshistorien til en kvinne i et annerledes land.