Tittel: Drømmespor
Forfatter: Bruce Chatwin
Utgitt: 1998/2006
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
ISBN: 9788205360020
Antall sider: 294

Ingen som har besøkt Australia har vel unngått å legge merke til at aboriginene, de australske urinnvånerne, ofte lever under heller dårlige forhold og sliter med omfattende alkoholmisbruk. Til tross for dette har de imidlertid en gammel kulturtradisjon med spennende myter om hvordan verden har oppstått.

Bruce Chatwin har hele livet vært opptatt av nomader og i boken kommer han til Australia for å studere nettopp aboriginenes kultur og tenkemåte. Drømmespor begynner som en slags reiseskildring. Sammen med den russiskættede Arkady reiser Chatwin rundt, treffer forskjellige folk og vi får høre om deres historie og ta del i deres dagligliv.

Bokens tittel henspiller på aboriginenes skapelsesberetning. I følge den så vandret stamfedrene deres rundt på det australske kontinentet og sang verden til liv. Hver stamfar har angivelig strødd ut et spor av ord og toner langs fotsporene sine, og disse drømmesporene ligger over landet som forbindelseslinjer mellom stammer som kan være spredt ut over store områder. En sang blir dermed også et kart som kan hjelpe dem med å finne veien. Hver sang inneholder praktisk talt oversikt over hver stein eller landemerke i hele landet, så dette er ganske lange sanger!

Denne første delen av boken er relativt interessant fordi den gir et godt innblikk i aboriginernes kultur. Chatwin idealiserer heldigvis ikke aboriginenes nåværende livsstil, selv om det kommer tydelig frem at han mener mange hvite australiere har et rasistisk forhold til urinnvånerne. Hovedinntrykket jeg sitter igjen med er at aboriginenes kultur er svært spesiell og uhyre komplisert.

Omtrent midtveis endrer imidlertid boken fullstendig karakter. Chatwin begynner plutselig å gjengi, tilsynelatende uredigert, forskjellige notater fra dagboken sin. Det dreier seg stort sett om nomadeliv og menneskets angivelige medfødte behov for å forflytte seg. Jeg vet at mange har fått store litterære opplevelser av dette, men personlig syntes jeg det var fryktelig kjedelig. Det er mulig at et grundig studium og analyse av teksten ville gitt meg større innsikt, men det får heller være.

Totalt sett ble jeg nokså skuffet over denne boken. Jeg hadde forventet meg mer av et verk som av mange regnes som en klassiker. Det er imidlertid mulig at lesere som er villige til å spandere betydelig tid på analyse og refleksjon, kan ha større utbytte av den.