Penetrering
Forfatter: Unni Drougge (hjemmeside)
Oversetter: Nina Aspen
Forlag: Bazar

Unni Drougge har skrevet en herlig bok. Den handler om installasjonskunstneren Maximillian Frisks vei mot et kunsterisk høydepunkt. Hans livs kunstverk skal snu opp ned på det meste.

På bokens bakside er boken beskrevet som "en provoserende og tankevekkende roman om kjønn, makt og kunst." Det er en god oppsummering. Den er svært uortodoks og de politiske lyskesparkene er velplasserte og går i alle retninger. Mannsgriser, politikere, feminister og kunstnere får alle sitt pass påskrevet med sprittusj.

Spesielt blir forholdet mellom menn og kvinner fremstilt på en avslørende måte. Det er imidlertid ikke godt å se nøyaktig hvor forfatterens hovedfokus er, til det er boken for nyansert. Noen vil kanskje reagere på det ordet, nyansert. Bokens form er nemlig bastant og svært lite fintfølende i forhold til mennesker moral og dobbeltmoral.

Etterhvert vendes fokus mer over på mannens fallossymbol og dets betydning for maktforholdene mellom kjønnene. Det er en fascinerende historie som fortelles. Selv om det hintes om hva som kommer til å skje, er det hele så sublimt at spenningen opprettholdes helt til siste slutt. Dette er på mange måter en intelligent bok. Både tradisjonelle kjønnsroller og mer moderne varianter filleristes så det er en fryd.

Jeg synes spesielt at hovedpersonens mangeårige samboer Linnéa er et god karikatur på en kvinneskikkelse som nok de fleste kjenner igjen enkelte sider av. Hadde det ikke vært for at forfatteren er en kvinne og alle ballesparkene som menn også får i boken, ville nok boken raskt blitt stemplet som kvinnefientlig. Menns kvinnesyn og seksualmoral blir også utsatt for lett gjenkjennelige sannheter.

Etterhvert ble jeg så nysgjerrig på det egentlige innholdet i Frisks kunstverk at jeg ikke klarte å legge boken fra meg. Et godt tegn! Unni Drougge har skrevet en svært lesverdig og kritisk bok, den var en fornøyelse.