Tittel: Hvit mann
Forfatter: Tony D’Souza
Oversetter: Agnete Øye
Utgitt: 2007
Forlag: Pax
Språk: Bokmål
ISBN: 9788253029931
Antall sider: 234

Jack Diaz er en ung idealistisk amerikaner som kommer til Elfenbenskysten for å jobbe for (den fiktive) organisasjonen Potable Water International. Han blir sendt til en avsidesliggende landsby i den muslimskdominerte nordlige delen av landet for å hjelpe innbyggerne med å skaffe seg rent drikkevann. Imidlertid har bistandsmidlene angivelig tørket inn etter 11. september, så vannprosjektet blir det ingenting av. Allikevel blir Jack boende i landsbyen i tre år og med lite arbeid å gjøre får han god tid til å fordype seg i den lokale afrikanske kulturen.

I begynnelsen er livet vanskelig for Jack. Han sliter med å forstå de mange merkverdige lokale skikkene og som hvit mann kan han ikke unngå å skille seg ut:

I begynnelsen kalte folk meg Sergio, navnet til den mannlige hovedrollen i den mexicanske såpeoperaen hele landsbyen fulgte på et svart-hvitt-apparat de forsynte med strøm fra et bilbatteri. […] Det spilte ingen rolle at jeg hadde begynt å leve blant dem på samme enkle vis som dem, jeg var uansett en skapning fra fjernsynets magiske verden som var blitt plassert i deres midte. [...] Det var ikke få netter da jeg la meg til å sove med en bønn om at neste morgen ville jeg våkne og oppdage at huden min var blitt svart.

Etter hvert går det imidlertid bedre. Han vinner landsbyfolkets respekt, selv om han som hvit mann aldri vil kunne bli helt som dem. Gjennom Jacks opplevelser får vi et usedvanlig grundig innblikk i hvordan livet arter seg i en avsidesliggende landsby i Afrika. Selv om Jack er skeptisk til enkelte elementer av den lokale kulturen, så prøver han å tilpasse seg så godt han kan og etter hvert trives han godt med det enkle livet. Det er med tungt hjerte han til slutt ser seg nødt til å forlate landsbyen på grunn av utbrudd av borgerkrig.

Boken har et svært rikt persongalleri og alle menneskene blir beskrevet på en troverdig måte. For eksempel møter vi landsbyhøvdingen, heksedoktoren, en liberiansk prosituert som Jack har et forhold til, kineseren som er ”stuck” i Afrika og den libanesiske forretningsmannen som hater både svarte og amerikanere.

Til tross for at boken ikke gjør krav på å være en sann historie, så virker miljø- og personskildringene så realistiske at svært mye av det som beskrives må være selvopplevd. Dette bringer meg imidlertid til bokens hovedproblem, nemlig at den mer fremstår som en samling uavhengige kapitler enn som en sammenhengende enhet. Jeg sitter litt med følelsen av at D’Souza har ønsket å lage en bok ut av forskjellige selvopplevde anekdoter, men dessverre ikke helt har klart å finne en engasjerende historie som kan sy de forskjellige kapitlene sammen på en naturlig måte. På grunn av dette er jeg redd for at lesere uten spesiell interesse for Afrika, kan finne boken noe kjedelig.

Skal man være veldig pirkete, så er det også noe merkelig med bokens kronologi. Ingen datoer for Jacks opphold angis, men siden det hevdes at bistandsmidlene ble redusert etter 11. september 2001, og Jack aldri ser noe til noen penger, så er det naturlig å anta at oppholdet begynner en gang etter denne datoen. Kuppforsøket, som beskrives som utløsende faktor for at Jack må reise hjem, tidfestes heller ikke i boken, men siden det fant sted 19. september 2002, så kan ikke Jack ha oppholdt seg tre år i landsbyen.

I sum står vi igjen med en bok som vil passe ypperlig for mennesker med interesse for Afrika, afrikansk kultur og hvordan det kan arte seg å utføre humanitære oppdrag i fremmede kulturer.