Grisen som ville bli spist og 99 andre tankevekkere
Forfatter: Julian Baggini
Oversetter: Håvard Løkke
Forlag: Flux

Grisen som ville bli spist og 99 andre tankevekkere er på det beste en bok som fører til tankeaktivitet, og på det verste en irriterende bok.

Forfatteren kommer med et filosofisk eksempel på en side, og diskuterer det med seg selv på de neste to. Noen av tankene han prøver å vekke har aldri sovnet, noen slumrer lett og andre er ganske nye.

Dette er på ingen måte en revolusjonerende bok, han tar opp tankenøtter som kanskje får deg til å se annerledes på noen dilemmaer. Hver tankevekker er ikke så lang, så man rekker ikke å gå i dybden på dem. Man setter kun i gang hodet., og kanskje en diskusjon.

Det som til tider gjør boken irriterende, kan for eksempel illustreres med tankevekkeren ”Finnes det staffbare tanker” (s. 122-124). Her er det politimester Fiks som straffer folk før de får gjort noe kriminelt. Eksemplet er inspirert av filmen Minority Report. De kan altså vite hvem som kommer til å gjøre noe kriminelt, og rekker å stoppe det før det skjer. Så kommer dilemmaet. Er dette rettferdig? Kan vi predikere fremtidig atferd? Men i følge Baggini staffer vi allerede folk som ikke har gjort noe kriminelt:

”Vi straffer folk som gjennom sin oppførsel vekker mistanke, folk som kan tenkes å påføre andre skade uten at de faktisk har gjort det. Vi straffer for eksempel folk som har kjørt for fort eller i fylla, selv om det ikke har skjedd noen ulykke.”

Det å kjøre i fylla eller for fort er i seg selv en lovovertredelse. Ikke en oppførsel som vekker mistanke.

Det at Baggini har gjort denne boken så lett fordøyelig ved å ha korte tankevekkere gjør også at du av og til sitter igjen og gjerne skulle hatt en bedre forklaring.

I titteleksemplet ”Hva med grisen som ville bli spist” spør han om det at grisen vil bli spist, er nok til at vegetarianere kan spise gris? Her skriver han at det i hovedsak er to argumenter for å være vegetarianer; at man bryr seg om hvordan dyrene har det, blir avlet frem, og at man har motforestillinger mot å drepe. Baserer du ditt valg om å ikke spise kjøtt på disse argumentene, er det vel nok at grisen ønsker å bli spist. Eller er det så lett? Er det ok å modifisere naturen til å passe til våre ønsker? Har en gris som har blitt avlet frem til å ville bli spist egentlig lyst til å bli spist? Dette er jo ikke et valg grisen gjør, men et valg som blir gjort for den.

Et annet element som trekker ned boken er skrivefeilene. Det er ikke veldig mange av dem, men mange nok til at leseren legger merke til det. Noen setninger henger ikke på greip, andre ganger er det bare et ord som er stavet feil.

Men tar man boken for hva det er, en underholdende bok med filosofiske tankenøtter, er dette en bra bok. Men for min del vil jeg si at jeg ikke ble så utfordret som jeg hadde forventet. Denne boken er på mange måter som han irriterende fyren på festen som tror han har en rekke utfordrende tanker som han kan sette deg fast med, men som i virkeligheten ikke har tenkt så nøye gjennom dem. En som er flinkere til å stille spørsmål enn til å svare.