En tankevekker
Forfatter: Alf A. Skjelstad
Forlag: Forlaget Norske Bøker

Denne boken har tre deler. Første del består av 180 IQ-oppgaver som du kan trene på. Del to består av en iq-test. Til slutt får vi flere velskrevne artikler om barn med høy intelligens.

Oppgavene er varierte og langt fra enkle. Dette er en lettelse siden det ofte er et problem at slike oppgaver er helt elementære, slik at alle skal kunne klare i hvert fall de første. Her er det mye å bryne seg på. Jeg likte svært godt at oppgavene var kombinert med korte faktasider knyttet til intelligens. Dette gjør at leseren ikke blir hengende fast i 70 sider med oppgaver uten småpauser.

IQ-testen var ganske enkel og bestod av 60 oppgaver. Alle oppgavene var knyttet til figurer, noe som jeg stusset litt over, siden øvelsesoppgavene også inneholdt tallerekker. Kanskje var oppgavene litt for like. Morsom var testen uansett.

Disse to første delene utgjør et kreativt vorspiel til bokens egentlige innhold. Hvis de var ment å stimulere appetitten, så var det et lurt trekk. Jeg kom i stemning til å lese mer om problemstillingen. Det var uten tvil klokt å legge oppgavene i begynnelsen av boken.

Artiklene handler om begavede barn, og jeg må innrømme at jeg ble imponert over komposisjonen. Lærdom, følelser og politikk ble blandet sammen på en svært god måte.

Dansken Ole Kyed har skrevet den teorietiske artikkelen om det han kaller barn med særlige forutsetninger.

"Elever med særlige forutsetninger kan også ha spesielle behov, noe som krever særlige hensyn og planlegging" (s. 121)

Han skriver spesielt om hvordan man kan identifisere slike barn og hva som kjennetegner dem. Vektleggingen av andre faktorer enn intelligens for å definere begavelse var spesielt opplysende.

Heidie Stolberg- Christensen skriver om hvor viktig det er også for slike barn å høre til. Ha venner og omgivelser som forstår dem. Hun viser dette gjennom erfaringene med egne barn og møtet med andre i tilsvarende situasjon i Danmark.

Martin Ystenes er den i Norge som har engasjert seg mest i saken, og han har skrevet om de usynlige barna. Han omtaler hvilke problemer som følger med det å være et begavet barn. Det er ikke slik at intelligente barn klarer seg uansett, og det bør ikke være slik at de overlates til seg selv. Teksten hans krydres med en rekke sitater noe som absolutt ikke er noe minus.

Alle bokens bidrag bidrar til å belyse ulike sider ved en problemstilling som er mer akseptert i utlandet enn i Norge. Slik sett bidrar boken til å utvide den offentlige samtalen her i landet. Når det i tillegg følger at boken er både velskrevet, interessant oppbygd og full av nyttig lærdom, er det god grunn til å anbefale boken. Boken passer ekstra godt for alle somvil vite mer om intelligens og for de med interesse for barns oppvekst og læring.