Tittel: De skjulte morderne
Forfatter: Robert Wilson
Oversetter: Per Kristian Gudmundsen
Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Språk:Bokmål
ISBN: 9788205352490
Antall sider: 541

De skjulte morderne begynner med at en naken mann blir funnet mishandlet til det ugjenkjennelige på en søppelfylling utenfor Sevilla. Inspector jefe Javier Falcón får i oppgave å identifisere liket, men denne saken kommer snart i bakgrunnen når en boligblokk sprenges i lufta og kollapser over en barnehage. Bomben ser ut til å ha gått av i en moské under blokken, så umiddelbart mistenkes det å være en muslimsk terroraksjon. Men, hvorfor sprenger de en moské? Har bomben ved et uhell detonert for tidlig, eller er det helt andre krefter som står bak?

På grunn av hendelsens sannsynlige tilknytning til terror, blir etterforskningen et samarbeid mellom de lokale politiet, en anti-terror gruppe og både spansk og utenlandsk etterretning. Dette samarbeidet fungerer ikke alltid perfekt, da alle organisasjonene har sine egne agendaer, og Javier Falcón i tillegg ofte blir gående sine egne veier basert på intuisjon.

Robert Wilson er som vanlig flink til å skape en realistisk atmosfære. Han legger stor vekt på grundige skildringer av personenes indre liv og klarer dermed å skape troverdige personer. Beskrivelsen av samarbeidet mellom etterretningen og politiet virker svært realistisk og man får inntrykk av at Wilson har god greie på hvilket omfattende arbeid som ligger bak rekruttering av potensielle spioner. Det er også tydelig at han har brukt mye tid på å sette seg inn hvordan ”vanlige” muslimer oppfatter det vestlige samfunnet og hvordan de ser på terrorvirksomhet.

Boken har imidlertid en del svakheter, de fleste ganske typisk for Robert Wilsons bøker. For det første er boken på hele 541 sider, noe som er altfor mye. Man kan selvsagt innvende at det krever stor plass å bygge opp personene og atmosfæren, men mye av stoffet bidrar i svært liten grad til dette, og innimellom sitter man med inntrykket at Wilson skriver seg langt ut på viddene. Det burde ikke ha vært noe stort problem å kutte ned boken med minst 150-200 sider uten å la det gå ut over leseropplevelsen. Tvert imot ville det vært en fordel å få fjernet stoff som i liten grad er relevant for handlingen.

Det siste er spesielt viktig siden plottet til tider er relativt innviklet, og med såpass mange forskjellige personer involvert, at det kan være vanskelig å holde rede på ”hvem som er hvem” uten å begynne å bla tilbake i boken. Akkurat dette pleier å være et problem i alle Wilsons bøker og jeg synes det er rart at ikke utgiver har gitt ham noen råd i den forbindelse.

Heller ikke synes jeg Wilson har lykkes med å få til en bra avslutning av boken. Det er noen overraskelser her og der (som det må være i en krim), men deler av løsningen var så opplagt at jeg gjettet det nesten umiddelbart da de relevante personene ble introdusert. Selve terrorplottet som avsløres helt på slutten, er til gjengjeld så godt som umulig å gjette på, for løsningen kommer som en ”deus ex machina”, nesten helt ut av ingenting. Uansett hvor genial Javier Falcón er, så virker det uforståelig at han skulle klare å resonnere seg frem til noe slikt. Spesielt merkelig virker det i en bok som ellers er gjennomsyret av en realistisk og troverdig atmosfære.

”De skjulte morderne” er absolutt verd å lese, men den har dessverre visse svakheter som gjør at det ikke blir toppkarakter.