Verden er flat
Forfatter: Thomas Friedman Hans hjemmeside)
Forlag: Valentia Forlag
Oversettere: Trine Aalborg og Ane Sjøbu

I Verden er flat argumenterer Thomas Friedman for at en helt ny verdensordning allerede har begynt å fortrenge den gamle tilstanden. Boken stimulerer til refleksjon.

Verden endrer seg raskt i våre dager. Friedmans tese er at de siste års forandringer innebærer noe helt nytt. Verden er blitt flat i den betydningen at menneskers muligheter i stadig mindre grad avhenger av hvor man er født.

”Selv om det fortsatt er mange indere som vil til USA for å jobbe eller studere, så har trippelkonvergensen gjort at mange nå kan konkurrere på høyeste nivå og få anstendig betalt uten å måtte forlate hjemlandet. I en flat verden kan man innovere uten å måtte emigrere.” (s. 195)

Første delen av boken handler om hva det er som har skjedd med verden, mens siste halvdelen fokuserer på hvordan dette påvirker USA og resten av verden. Dessverre er den siste delen av boken mindre inspirerende lesning enn den første. La oss derfor rette hovedfokus på bokens sterke sider.

La meg først kort forklare hva som skiller globalisering 3.0 fra tidligere tiders globalisering. Globalisering 1.0 er æraen fra Columbus til omkring 1800. Den krympet verden og handlet om nasjoner og muskler. Globalisering 2.0 varte deretter frem til omkring år 2000. De multinasjonale selskapene var drivkraften i denne globaliseringen. Det unike med Globaliering 3.0 er at individene nå kan samarbeide og konkurrere globalt.

”Og fenomenet som nå gir individer og små grupper evne, makt og krav til å operere globalt og så lett og uten hindringer, er det jeg kaller ’den flate verdens plattform’. Det er den jeg beskriver i detalj i denne boken.” (s. 15)

De ti kreftene som gjorde verden flat

Friedman vekker interessen når han identifiserer ti krefter som etter hans mening har bidratt til å gjøre verden flat. Effekten dukker opp når disse virker sammen. Hans gjennomgang av disse kreftene er en ypperlig fremstilling av de siste års historie. Fokus rettes mot andre forhold enn de som oftest nevnes i historiebøkene, med et åpenbart unntak for den første utflateren.

1) 9. november 1989.
Berlinmurens fall frigjorde ikke bare de som var fanget i grepet til Sovjetunionen. Det endret hele den globale maktbalansen og vendte fokuset i en rekke land over i retning av markedsreformer. I kjølvannet av dette bringer Friedman også inn spredningen av Windows som en viktig hendelse.

2) 9. august 1995.
Netscape ble åpent tilgjengelig, og det førte til at World Wide Web ble et sted der alle kan finne tilgjengelig informasjon.

”I dag tar vi denne enkle nettleserteknologien nærmest for gitt, men det var faktisk en av de viktigste oppfinnelsene i nyere historie.” (s. 60)

3) Programvare for arbeidsflyt.
E-post som kan lastes ned av alle og felles plattformer og programvare gjør det mulig å samarbeide over lange avstander med mennesker man aldri har møtt. Mennesker kan nesten uhindret jobbe sammen med hverandres digitale innhold.

Sammen med de to første utflaterne gir denne en helt ny plattform:

”Sett alle disse tingene sammen, og summen vil bli en grovtegnet grunnmur for det som skal bli en helt ny global samarbeidsplattform.” (s. 85)

4) Opplasting.
Mennesker trenger ikke lenger være passive mottakere av informasjon fra nettet. De kan samarbeide om å lage programvare og løse oppgaver. Alle kan laste opp nyheter og kommentere. Det er lett å glemme hvor nytt blogging er som fenomen. Wikipedia brukes som eksempel på hvordan mange kan skape innhold i fellesskap.

5) Tjenesteutsetting.
Fryken for Y2K førte til at it-bransjen måtte sette ut en rekke jobber, og da spesielt til India. Da dotcom-boblen sprakk, måtte de fortsette med utenlandsk arbeidskraft av økonomiske grunner. Næringslivet lærte raskt at tjenesteutsetting var en god ting. Resten er historie:

”De første e-undervisningstimene startet opp for mindre enn tre år siden, og det er allerede tusenvis av indiske lærere som veileder amerikanske elever i fag som matematikk, kjemi/fysikk og engels, for omtrent 100-150 kroner i timen. Det er en brøkdel av hva privatundervisning vanligvis koster i USA.” (s. 43)

6) Utflagging.
Fokuset vender seg mot Kina som etter deres medlemskap i WTO har fått en enorm etablering av utenlandske selskaper i landet. Hele produksjonen i enkelte bransjer legges til Kina eller andre land rett og slett fordi det er lønnsomt.

7) Leverandørkjeder.
Wal Mart er selve kjerneeksempelet på hvordan slike kjeder strømlinjeformer prosessen med vareleveringen. Gjennom svært effektiv logistikk bidrar leverandørkjedene til å internasjonalisere og strømlinjeforme internasjonal produksjon.

8) Innsetting av tjenester.
Her beskriver Friedman hvordan for eksempel UPS planlegger distribusjonen for andre kjeder. Dette kalles insourcing og innebærer et mer omfattende samarbeid enn det leverandørkjedene driver med.

9) Inn-formasjon.

”Dagens forbrukere er mye mer effektive – de kan finne produkter og tjenester raskere[ved hjelp av søkemotorer], enn på tradisjonelle måter.” (s. 162)

Søkemoterer og andre kilder har gjort at vi har uendelig mye bedre tilgang til informasjon enn tidligere. Du kan selv raskt google frem informasjon som det tidligere krevde enorme ressurser å få tak i.

10) De anabole steroidene.
Kraftigere pcer, trådløse løsninger, USB-porter, IP-telefoni og superraskt bredbånd er eksempler på teknologiske løsninger som gjør mulighetene mye større.

Disse ti kreftene er det som Friedman mener har gjort verden flat. Så gjør han et grep der han innfører to forhold til som bidrar til en trippelkonvergens.

Trippelkonvergensen
Den første konvergens oppstod da de ti utflaterne påvirket og forsterket hverandre.

”Konvergensen mellom de ti utflaterne hadde dannet en helt ny plattform.” (s. 184)

Nye arbeidsmåter var etablert og muliggjort. Jeg kan sitte hjemme og skrive en artikkel som kan leses over hele verden.

Den andre konvergensen er svært interessant. På spørsmål om hvorfor ikke IT-revolusjonen førte til økt produktivitet med en gang svarte økonomen Paul Romer:

”Du trengte nye forretningsprosesser og nye ferdigheter som hørte til disse prosessene.” (s. 186)

Vertikale kommandostrukturer erstattes av mer horisontale alternativer. Nå kan jeg selge artikkelen til aktører som betaler for det eller legge den ut på egne sider og få betalt der gjennom reklame. Alt dette kan gjøres uten direkte kontakt med andre mennesker. Nye markedsplasser er etablert. Denne utviklingen er kun i startgropa.

3 milliarder flere mennesker har fått muligheten til å delta under den nye globaliseringen, spesielt er det mange fra Kina, India og Russland. Disse menneskene er den tredje konvergensen og har enorme ressurser. I den nye verden kan de bidra der de er uten å være avhengig av å flytte på seg.

Disse tre konvergensene vil ifølge Friedman virke sammen og forandre verden til noe helt nytt. Utviklingen er allerede i gang.

Friedmans styrke og svakhet
Thomas Friedman skriver ekstremt leservennlig. Komplekse ting forklares og illustreres ved hjelp av eksempler. Han har pratet med svært mange forskjellige mennesker og bruker disse samtalene som ryggraden i boken for å vise hvilke endringer som har skjedd.

Friedman behersker denne formen svært godt. Det er nok en medvirkende årsak til at boken har ligget på bestselgerlistene i USA i 95 uker på rad. Det er både lærerikt og engasjerende å få presentert stoffet på denne måten.

Det er imidlertid Friedmans form som også utgjør bokens fremste svakhet. Intervjuer man mange nok på gata, får man de fem på gata som man ønsker seg. Slike intervjuer er subjektive, og det er lett å finne det som man leter etter.

Boken mangler i stor grad vitenskaplige facts som kunne bygget opp under hovedbudskapet. På flere områder kunne nok bokens budskap blitt både styrket og svekket ved bruk av kvantitative målemetoder.

Et forsvar for globaliseringen
Forfatteren bruker mye tastatur på å argumentere mot de som hevder at den flate verden er en trussel mot amerikanske arbeidstagere.

”Det er så lett å demonisere frie markeder – og friheten til å sette ut tjenester og flagge ut virksomheter – for det er så mye mer synlig når mange jobber forsvinner i et jafs, noe som skaper overskrifter, enn å se at de blir ansatt fem eller ti personer om gangen av små og mellomstore bedrifter, noe som sjelden kommer på nyhetene.” (s. 244)

Globalisering er for Friedman en mulighet for de små. Globalisering 3.0 handler om globalisering av enkeltmennesker. Han legger imidlertid ikke skjul på at en ny verden også fører til utfordringer for mennesker i den rike verden. I fremtiden må de sannsynligvis konkurrere på like vilkår med sultne gründere fra den tredje verden.

Friedman kan uansett regnes som det jeg vil kalle en Reagan-optimist. Fokus på det positive og med evne til å se mulighetene, ikke problemene.

Den amerikanske ”liberal”
Politisk kan imidlertid Thomas Friedman klart plasseres på venstresiden i amerikansk politikk. Han har to store kjepphester som politisk hører hjemme som hos bemidlede amerikanere som stemmer på demokratene og kalles liberals.

”Grønt er vår tids rødt, hvitt og blått.” (s. 446)

Friedman er mørkegrønn rent politisk. Han trekker linjer til Kennedys mål om å lande et menneske på månen og til å ”fokusere all styrke og alle kunnskaper på å produsere en fornybar energikilde for det 21. århundre”.

Et av virkemidlene er en drastisk oppjustering av offentlig ressursbruk i den offentlige skolen. Mens han andre plasser fokuserer på behovet for enkle og gode regler, er det her et ønske om offentlig detaljstyring.

Boken er på sitt svakeste når Friedman skriver om utdannelse og miljø. Grunnen er dels at praktisk politikk ikke er hans felt og dels at han her entrer scenen med en helt klar politisk agenda.

Dell-teorien
I Friedmans forrige globaliseringsbok, The Lexus and the Olive Three, lanserte han McDonalds-teorien. Han kommer nå med Dell-teorien om konfliktforebygging.

”Dell-teorien stipulerer følgende: To land som begge inngår i en større leverandørkjede som Dells, vil aldri gå til krig mot hverandre så lenge de begge er ledd i den samme globale leverandørkjeden. Folk som er flettet inn i større globale leverandørkjeder, ønsker nemlig ikke lenger å drive med gammeldags krigføring.” (s. 463)

Han illustrerer argumentet med eksempel fra konflikten mellom Pakistan og India der selskaper truet med å finne andre land å drive fra enn India, dersom det kom til militær konflikt.

Friedman legger imidlertid vekt på at teorien ikke er en garanti. Poenget er bare at i en moderne verden er prisen som krigførere må betale, mye høyere enn i en mindre integrert verden.

Oppsummering
Verden er flat er en lesverdig og engasjerende bok hvis første fortrinn nok er at den kan gi leserne en rekke nye impulser om en verden i endring.

Friedman tar pulsen på krefter som forandrer måten vi må jobbe og tenke på. Han fokuserer på mulighetene, uten at han av den grunn ser vekk fra utfordringene som også følger med.

Verden endrer seg, til det bedre.

”På eBay er ikke Kyle funksjonshemmet.” (s. 493)

Bokanmeldelsen er tidligere publisert hos Minerva.