Nattens onde stjerner
Forfatter: Kjell Eriksson
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Oversetter: Tor Edvin Dahl

Forskeren Ulrik Hindersten forsvinner. To bønder blitt drept, tilsynelatende uten grunn. Vi følger Hinderstens datter mot galskapen og Ann Lindell på jakt etter en oppklaring.

Denne boken er bedre enn Nattravnen (se Bokavisens anmeldelse). Det skyldes hovedsaklig to forhold. Boken er i mindre preget av upassende utennomsnakk, noe som nok er Erikssons ene svakhet som forfatter. Dessuten er plottet mye bedre, det er tydelig at Eriksson er i ferd med å vokse som krimforfatter. Forfatteren lykkes denne gangen med å bygge opp en skikkelig spenningskurve.

Politifolkene er vanlige mennesker, og ikke utpregede helter. Det bidrar til å gjøre boken mer menneskelig. Det er ikke én genial etterforsker som oppdager den ene lille detaljen som nøster opp alt. Erikssons skrivestil passer til hans type krim.

Boken er spennende og slutten får en naturlig utgang. Måten forfatteren beskriver ensomhet og lengsel på er imponerende. Han klarer å bake dette inn ikke bare når det gjelder hovedpersonene, men også i forhold til de mer perifere aktørene i boken. Det bidrar til å gjøre fortellingen troverdig.

Boken er preget av motsetningene mellom det landlige og det akademiske. Er det denne dobbeltheten som får Laura Hindersten til å tippe? Tankeprosessene stimuleres ikke bare med tanke på å oppklare mordene når man leser Eriksson.

Dessverre har oversetter og forlaget gjort en slett jobb når det gjelder språkvask. Boken er full av dårlige setninger og språklig slurv. Erikssons bøker fortjener bedre enn dette.

Forfatteren har klart å skape sin egen stil. Resultatet er svært lesverdig krim.

Se Bokavisens intervju med Kjell Eriksson.